tag:blogger.com,1999:blog-102164562024-03-07T07:55:00.222+01:00Tarjei A Heggernes - grindar.netTarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.comBlogger74125tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-88055129236929051362014-03-07T21:13:00.000+01:002014-03-11T10:08:59.307+01:00SXSWEDU 2014, IV.Her er siste rapport frå Austin og SXSW. Takk til alle som har følgd med, kom gjerne med innspel og kommentarar!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/AeJMIGq2jus?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP19474" target="_blank">Mooconomics</a><br />
<br />
<a href="https://www.edx.org/course/utaustinx/utaustinx-ut-4-01x-take-medicine-impact-669" target="_blank">Take your medicine! MOOC</a><br />
<br />
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP23498" target="_blank">Did It Work? Evaluating the Impact of LRMI for OER</a><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Meir om LRMI:</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://www.lrmi.net/">http://www.lrmi.net/</a></div>
<div>
<br /></div>
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP27114" target="_blank">LRMI: Using Education Metadata to Support Learning</a><br />
<div>
<br /></div>
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP990828" target="_blank">Performing Your Life in the Classroom</a><br />
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/gJqsMyhTJi8?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div>
<br /></div>
Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-71689629875743753092014-03-06T15:13:00.001+01:002014-03-06T15:13:23.147+01:00SXSWEDU 2014, IIIHer er rapporten for dag 3. Har lagt til lenker under videoen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/71uq1W9EOps?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP24230" target="_blank">UDL + Big Data = Personalization</a><div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://www.udlcenter.org/aboutudl/whatisudl" target="_blank">Kva er UDL?</a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Twitter-diskusjon: <a href="https://twitter.com/search?q=%23UDLPLA&src=hash" target="_blank">#UDLPLA</a></div>
<div>
<br /></div>
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP21167" target="_blank">SAMR SLAMR: Maximizing Learning Potential in Apps</a><div>
<br /></div>
<div>
<a href="https://sites.google.com/a/msad60.org/technology-is-learning/samr-model" target="_blank">Kva er SAMR?</a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Twitter-diskusjon: <a href="https://twitter.com/search?q=%23samrslamr&src=typd" target="_blank">#SAMRSLAMR</a></div>
<div>
<br /></div>
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP20023" target="_blank">Designing the Future University from the Inside</a><div>
<br /></div>
<div>
Twitter-diskusjon: <a href="https://twitter.com/search?q=%23GUatSxSW&src=hash" target="_blank">#GUatSxSW</a><br /><div>
<br /></div>
<div>
Følg med, siste episode kjem i morgon! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</div>
Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-56808436911640499882014-03-05T15:00:00.002+01:002014-03-05T15:01:02.322+01:00SXSWEDU 2014, IIHer kjem oppsummeringa av dag to. Skal prøve å lage litt kortare video neste gong. Men hei, eg er jo forelesar og standarden er å snakke i 45 min når ein først er i gong!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/Vno0DJ3Xu2o?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
Meir om sesjonane:<br />
<br />
<br />
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP21301" target="_blank">Is Being Tech-Savvy the New MBA?</a><br />
<div>
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP990902" target="_blank">Adaptive Learning Goes Live</a></div>
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP19766" target="_blank">From Student Consumers to Multimodal Creators</a><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://bit.ly/SXSWedu-Consumers2Creators" target="_blank">Her er ei ekstra lenke om videoar som innleveringsform</a>, der panelet har samla ressursar. </div>
<div>
<br /></div>
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP21659" target="_blank">Creativity in Education: A Call for Transformation</a><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Sjåast i del tre. Kom gjerne med spørsmål og kommentarar!</div>
Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-1096040592298179772014-03-05T14:52:00.002+01:002014-03-05T14:52:19.739+01:00SXSWEDU 2014, IEg pleier blåse litt liv i denne bloggen rundt <a href="http://www.sxsw.com/" target="_blank">SXSW</a>-tida. Det samme gjeldt altså i år, då eg har vald å delta på <a href="http://www.sxswedu.com/" target="_blank">SXSWEDU</a>, den delen av konferansen som fokusere på undervisning. Eg håpar på inspirasjon og idear til korleis eg kan bedre mi eiga undervisning.<br />
<br />
Denne gongen testar eg ut videoblogg-formatet, og vil i tillegg legge ved litt relevante lenker.<br />
<br />
Her er opptaket:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/0TEZUldWYiw?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
Her er litt meir info om sesjonane eg deltok på:<br />
<br />
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP20647" target="_blank">A la carte learning.</a><br />
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP990824" target="_blank">Analytics and Student Success Innovations in Higher Education</a><br />
<a href="http://schedule.sxswedu.com/events/event_EDUP26079" target="_blank">Live 3D Brain Imaging</a><br />
<br />
Meir følgjer! Kom gjerne med spørsmål og kommentarar.<br />
<br />
<br />Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-49615681316025204972013-08-21T09:44:00.000+02:002013-08-21T09:44:03.707+02:00Ka Fa - Fa - Fa - Fa*? Støtte til ein namnebror. <iframe allowtransparency="true" frameborder="0" height="710" scrolling="no" src="//instagram.com/p/cwrJg3OtFm/embed/" width="612"></iframe><br />
<div style="text-align: center;">
<i>Fredrik Soarea på telefonen med Vans: "Ok, vi beholder skoene på!" </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Bilde tatt frå Tarjei Støm sin instagram-konto @xtarjeix</i></div>
<br />
I ein <a href="http://www.ba.no/puls/article6816458.ece" target="_blank">artikkel i BA den 20/8</a> går rektor ved Markedshøyskolen Trond Blindheim hardt ut mot bergensband som "selger seg" i sosiale medier. Uttrykk som "ganske patetisk" og "ganske lite rock'n'roll" brukast mot mellom anna kanskje det hardast arbeidande bandet frå byen: Datarock.<br />
<br />
Er Trond Blindheim ein autoritet på kva som er rock'n'roll eller ikkje? Det har i såfall ikkje eg fått med meg. Som rektor ved Markedshøyskolen bør han iallefall vera ein autoritet på marknadsføring. Eller?<br />
<br />
Etter mi meining viser kommetarane at han ikkje forstår premissa for kommunikasjon i sosiale medier. Det har lenge vore kjent at <a href="http://siliconangle.com/blog/2012/07/19/people-treat-brands-like-other-people-with-different-relationship-types/" target="_blank">relasjonen mellom merkevarer og personar kan samanliknast med relasjonene mellom personar</a>. Når sosiale medier attpåtil ofte vert kategorisert som personlige medier, og at det å få fram ein merkevare sin personlegdom i profilen er viktig, er det ikkje rart at interaksjonen mellom merkevarer og personar i sosiale medier får eit personleg preg. Og ein er jo høfleg og takkar vener, sjølv om det er merkevarer?<br />
<br />
Eit anna tve-egga sverd som kjem med i verktykassa til dei sosiale mediene er transparens. At ein ikkje heldt ting hemmeleg og står for det ein gjer. På den måten vil det vera naturleg at artistar står fram og seier til sine fans:<i> Eg brukar dette produktet, fordi eg likar det (og fordi eg får betaling/gratis produkter). Dersom du ikkje likar det er det dumt, men eg er iallefall open om det. </i>Er det er meir rock'n'roll å ta i mot gratis klede og late som ein ikkje gjer det? Ja, det får nokon andre diskutere. Men sosiale medier gjer det verre å stikke ting under ein stol.<br />
<i><br /></i>
Ein kan jo undre seg over utspelet. Kvifor no, kvifor bergensartisar, kvifor BA? Kan det ha samanheng med at Markedshøyskolen i desse tider startar opp to nye bachelorstudier i Bergen?<br />
<br />
Den største autoriteten vi har på kva som <b><u>er</u></b> rock'n'roll, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Lemmy" target="_blank">Lemmy</a>, sa følgande til Jimmy Page då Led Zeppelin-gitaristen spelte på låta <a href="http://www.youtube.com/watch?v=MvA26p6wMYc" target="_blank">Come With Me</a> av Puff Daddy aka P Diddy aka Sean Combs: <i>"Pagey, Pagey, Pagey, if you're trying to be hip with the young people, that's not the way to do it."</i>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-39717991939853934032013-08-19T15:36:00.002+02:002013-08-19T15:36:35.574+02:00#digtalforretning - ny blogg for ny bok. <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihkA43868KE9t5jERUKSRV0iXZyjbL_-Jis7uD6fmKyD5kzYQOyiBlDwhBgkWBgLtmfPmp9ajyDpODpGqyVsVOnVF6pHe-li2FFfELLzh16X9hrdvGexrfaaumg7bsnunz2sQr/s1600/IMG_20130806_145401.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihkA43868KE9t5jERUKSRV0iXZyjbL_-Jis7uD6fmKyD5kzYQOyiBlDwhBgkWBgLtmfPmp9ajyDpODpGqyVsVOnVF6pHe-li2FFfELLzh16X9hrdvGexrfaaumg7bsnunz2sQr/s640/IMG_20130806_145401.jpg" width="480" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Moderne bok og retro maskin. </td></tr>
</tbody></table>
Det er litt lågt aktivitetsnivå på denne bloggen for tida, årsaka er at eg nettopp har avslutta eit bokprosjekt som har tatt mykje av tida mi. Dei fleste lesarane her har nok fått det med seg, men den nye bloggen har adressa <a href="http://digitalforretning.blogspot.no/">http://digitalforretning.blogspot.no/</a>. Fram til no har bloggpostane handla konkret om <a href="http://digitalforretning.blogspot.no/2013/04/bakgrunn-og-prosess.html" target="_blank">bakgrunn og prosess</a>, <a href="http://digitalforretning.blogspot.no/2013/05/boka-levert-litt-om-konseptet-bak.html" target="_blank">konseptet bak boka</a>, <a href="http://digitalforretning.blogspot.no/2013/07/ein-modell-vert-til-fra-krusedullar-til.html" target="_blank">utvikling av modell</a> og <a href="http://digitalforretning.blogspot.no/2013/08/boka-er-ferdig-trykt-video-gjennomgang.html" target="_blank">gjennomgang av innhaldet</a>.<br />
<br />
Bloggen er meint som støtte til studentar og forelesarar som har boka som pensum, og vil oppdaterast med saker som relaterer seg direkte til kapitlar eller delar av boka. Denne bloggen vil verte oppdatert med andre saker som gjerne er litt på sida av innhaldet i boka.<br />
<br />
Så, sjekk gjerne ut både boka og den nye bloggen!<br />
<br />
<br />Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-19005609054865471422013-03-09T14:43:00.000+01:002013-03-09T14:43:04.123+01:00SXSW2013 I: Kven er eg? <b>Av og til kan ein tur til Texas både starte og løyse ei lita identitetskrise. </b><br />
<b><br /></b>
For tredje år på rad er eg på SXSW i Austin, Texas. Byen er overtatt av oppunder 30 000 teknologi-nerdar, filmfreaks og musikkfans. Og bedrifter som sponser. Utvalget av sesjonar er overveldande. Eg likar jo mykje rart, høgskulelektor og heavyrockar som eg er. Og musikkfan. I år kan eg til og med legge forfattar og yogainstruktør til CV'en.<br />
<br />
Å velge rett sesjon å gå på er ikkje lett, og det verste er nesten alle sesjonar ein vel vekk. I tillegg til interessante ting om Big Data, sosiale medier, nye teknologiar har SXSW og ei rekke sesjonar som rettar seg mot spel og spelutvikling. Sjølv om eg ikkje er nokon gamer, er eg interessert i spel, utvikling av spel og forretningsmodellar for spel.<br />
<br />
Fagfeltet mitt er ganske vidt, så det er mykje relevant, men det er like viktig for meg å høyre nye ting og få nye perspektiv på ting, og då går eg gjerne utafor fagfeltet for å finne det. Grensene for fagfeltet vert uklare. Etterkvart melder spørsmålet seg: Kven er eg? Kva slags fagperson er eg? Kva slags person er eg? Kvifor er eg her?<br />
<br />
Som sagt er det travelt i byen. Eg vart kjent med ein kar i går, vi vart einige om å gå på ein sesjon om store data på eit hotell eit lite stykke frå konferansesenteret. Chevrolet sponsar bilar som køyrer folk rundt i byen. Det er folk over alt, mange vegar er stengte, og trafikken er galskap. Bilturen tok nærmare tre kvarter, sesjonen var populær og difor full då vi kom. Vi spaserte ned på konferansesenteret igjen (det tok oss ca 10 min) og fekk med oss ein sesjon med ein kar frå eit konsulentselskap som leste opp frå ei bok som ikkje inneholdt noko nytt for oss.<br />
<br />
Etter den sesjonen var det ei lita pause før neste post på programmet. Vi vart difor sitjande i det same rommet, og fekk med oss <a href="http://www.goodreads.com/author/show/274511.Will_Schwalbe" target="_blank">Will Schwalbe</a> som fortalte om boka si "<a href="http://theendofyourlifebookclub.com/" target="_blank">The End of Your Life Book Club</a>". På ein usentimental og svært engasjerande måte fortalte han om at han og mor hans starta ein bok-klubb etter at ho fekk vite at ho hadde kreft, og at dette gjorde dei siste åra dei hadde saman meir innhaldsrike for både ho og han.<br />
<br />
Eg såg på mitt nye bekjentskap, vi nikka og synes begge at dette var svært bra. Etter denne sesjonen skifta samtalen frå forretningsmodellar og engasjement i sosiale medier over til å handle om lesing. Og livet.<br />
<br />
Det var då eg fann ut kven eg egentlig er. <i>Eg er eit menneske.</i>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-2624504088578332292012-12-06T01:11:00.004+01:002012-12-06T13:27:14.937+01:00Avsosialisering III: PathDet nærmar seg jul og nytt år, og opprenskinga i sosiale nettverk fortset. Denne gongen har turen dessverre (?) kome til det mobil-optimalisere nettverket Path.<br />
<br />
<a href="https://path.com/" target="_blank">Path</a> vart lansert i 2010. Bak tenesta står <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Shawn_Fanning" target="_blank">Shawn Fanning</a>, som er kjent for å ha utvikla Napster, og mellom dei første investorane finn ingen ringare en Demi Moore's komande ex-mann Ashton Kutcher. Han er faktisk ein investor i <a href="http://thenextweb.com/insider/2011/05/24/charlie-rose-interviews-ashton-kutcher-on-investing-in-social-media/" target="_blank">fleire sosiale medier</a>, og fekk litt pes etter å ha <a href="http://mashable.com/2011/09/27/ashton-kutcher-two-men-startups/" target="_blank">reklamert med klistremerker</a> på laptopen han brukar i serien "Two and a half men".<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://yawgurt.com/wp-content/uploads/2011/09/two-and-a-half-men-stickers-on-ashton-kutchers-laptop-500x281.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="221" src="http://yawgurt.com/wp-content/uploads/2011/09/two-and-a-half-men-stickers-on-ashton-kutchers-laptop-500x281.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ashton: Skøyar og investor. Bilde: CBS</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Tenesta leverer det vanlege: bildedeling (med Instagram-aktige filter), innsjekkingar, statusoppdateringar og oppdatering om kva musikk ein høyer på. Alt dette kan postast vidare til via Facebook, Twitter, Tumblr og Foursquare. Greia med Path er at dei har hengt seg opp i <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Dunbar's_number" target="_blank">Dunbars number</a>. Psykologiprofessoren <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Robin_Dunbar" target="_blank">Robin Dunbar</a> har kome fram til at det største talet mennesker ein kan ha eit meiningsfullt forhold til er ca 150. Ein kan sjølvsagt diskutere om dette er riktig, og ein kan og diskutere om teknologi som sosiale medier kan gjere oss i stand til å ha meiningsfullt forhold til fleire enn dette, men det er noko sant i det. Eg har ikkje like meiningsfulle relasjonar med alle mine 829 vener på Facebook. Uansett, Path har etter Dunbars anbefalingar sett grensa på vener til 150, det er altså det største nettverket ein kan ha i tenesta.<br />
<br />
Eg ser heilt klart behovet for å dele med færre enn alle på Twitter og alle på Facebook. Facebook har grupper som kan fylle dette behovet (sjekk ved sida av "Post"-knappen neste gong du oppdaterer status), Google Plus har <a href="http://www.google.com/intl/no_ALL/+/learnmore/sharing/" target="_blank">kretser</a> som kan gjere det same, og så har vi mailgrupper. Men Path vert likevel som ein hemmeleg klubb, og kven lar seg vel ikkje tirre litt av å vera medlem i ein hemmeleg klubb?<br />
<br />
I tillegg er Path skikkeleg lekkert og skikkeleg optimalisert for mobil. Etter å ha testa det litt vil du sikkert sjå at Facebook mobil er stygt og tregt. Så, kva er det å ikkje like med eit slikt stileg, spanande, eksklusivt klubbhus for deg og venene dine?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifNMpue-hQBIEpFU4kvCmLCederDmrBOY9Le-vVOMe84TBlL0X6C095FXeJsck8q5lN611O-K1hfnfMrm7RQdv35inwxO3BbJSFz-6wfjHarXZQHQCM3EeW9iAaVheiFBSVdDG/s1600/path.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="361" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifNMpue-hQBIEpFU4kvCmLCederDmrBOY9Le-vVOMe84TBlL0X6C095FXeJsck8q5lN611O-K1hfnfMrm7RQdv35inwxO3BbJSFz-6wfjHarXZQHQCM3EeW9iAaVheiFBSVdDG/s400/path.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mitt farvel til venene på Path, som dei sannsynlegvis aldri får lese ettersom eg slettar profilen min.</td></tr>
</tbody></table>
I 2012 forstår dei fleste at premissa med eit sosialt nettverk er at vi brukarane skal genrere alt innhaldet, og dei som driftar det sosiale nettverket skal vise reklame når vi les innhald til andre. I tillegg kan dei selge innhaldet samt personopplysingar til samarbeidspartnarar. Det er forsåvidt greit. Men vi brukar tid, og i nokre tilfelle pengar, for å lage og å laste opp dette innhaldet. Eg var storbrukar av tenesta <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Gowalla" target="_blank">Gowalla</a> i si tid. Sjekka inn overalt, ofte til mild misnøye frå folk som var med meg. For min del er dokumentasjonsaspektet i sosiale medier viktig. Det å kunne gå tilbake og sjå: Kor var eg? Kva tenkte eg? Kva var eg opptatt av? Uansett - å sjekke inn i Tokyo, Seoul eller New York, ved hjelp av mobildata er ein kostbar affære. Og då Gowalla vart kjøpt opp av Facebook og seinare forsvant, mista eg dokumentasjon som muligens har kosta meg tusenvis av kroner å opparbeide.<br />
<br />
Dette er eit av problema mine med Path. Eg kan ikkje sjå at dei har ein gangbar forretningsmodell. Dei seier sjølv at dei ikkje skal bruke annonsering og betalte bedriftsprofiler er uaktuelt slik eg ser det (ein av dine 150 nøye tilmålte vener skal vera Elkjøp?). Dei skal få inn pengar ved å "<a href="http://www.fastcompany.com/1823534/path%E2%80%99s-business-model-selling-means-self-expression" target="_blank">selge virtuelle goder i samband med sjølv-uttrykk</a>". Det er akkurat det du treng, er det ikkje det? Å vise dine 150 næraste vener at du har råd til å kjøpe nokre virtuelle goder for å uttrykke deg?<br />
<br />
I tillegg sa dei under eit panel på SXSW i år at dei har <i>"leigd inn animatørar frå <a href="http://www.pixar.com/" target="_blank">Pixar</a> for å lage overgangane i programmet"</i>. Med den pengebruken, og manglande inntektsmodell ser, etter mi meining, stien mørk ut framover.<br />
<br />
Litt krass her ser eg. Eg har opplevd mange fine stundar på Path faktisk. Gitt at det er eit lite lukka nettverk har folk vore opne og ærlege både i gode og vonde tider. Dette har eg sett stor pris på, og sett på som ei ære, at folk har delt. Og det bringer meg til det andre problemet mitt: eg føler ikkje at eg er aktiv og deler nok til å fortene retten til å vera der. Likar ikkje så godt å vera han som luskar rundt berre for å sjå kva andre driv med utan å dele sjølv.<br />
<br />
<b>Avmelding</b><br />
<br />
Det er her, som ved dei andre, lett å melde seg av. Men igjen, som ved Flickr, går det ikkje an å frigjere sine eigne data, noko eg synes er dårleg stil. (Du kan forøvrig <a href="http://www.dataliberation.org/" target="_blank">lese her</a> om korleis du kan frigjere dine data frå Google sine tenester.) Men hei, det går ikkje an å slette kontoen sin utan vidare! Du kan deaktivere kontoen, men den kan når som helst aktiverast igjen. For å slette kontoen heilt må du visstnok kontakte kundeservice. Profilen vil dermed bli liggande latent som ein kjønnssjukdom. Eg har iallefall sendt ei melding der eg ber dei slette kontoen og innhaldet.<br />
<br />
Så, her skiljast våre stiar, lukke til vidare!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUIlV5DXdnjy1Ua8c-3L9pLYCvJd6Yo-wbI8am1GLBeS_gY7KNIvdkExG-0XYq_CC_w35YJDWPFPwOwfmaxVSCeY0QpTuYzx9M8KpTdreO5Zx-bTtBUUjorzm4twrSJmGkkk7X/s1600/Path+deaktivert.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="174" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUIlV5DXdnjy1Ua8c-3L9pLYCvJd6Yo-wbI8am1GLBeS_gY7KNIvdkExG-0XYq_CC_w35YJDWPFPwOwfmaxVSCeY0QpTuYzx9M8KpTdreO5Zx-bTtBUUjorzm4twrSJmGkkk7X/s320/Path+deaktivert.png" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Les meir om avsosialiseringa mi:<br />
<br />
<a href="http://grindar.blogspot.com/2012/11/avsosialisering-i-plaxo.html" target="_blank">Avsosialisering I: Plaxo</a><br />
<a href="http://grindar.blogspot.com/2012/12/avsosialisering-ii-flickr.html" target="_blank">Avsosialisering II: Flickr</a><br />
<br />
p.s.: Forslag til andre nettverk eg bør avsosialiserast frå ?Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-14745208406395202072012-12-02T17:27:00.001+01:002012-12-02T17:27:26.616+01:00Avsosialisering II: Flickr<a href="http://www.flickr.com/" target="_blank">Flickr</a> vart starta i 2004 og vart kjøpt opp av Yahoo i 2005. Det er ingen tvil om at denne fotodelingstenesta er ein av pionerane innan sosiale medier, og lærte opp folk i dele foto sosialt. I tillegg til delinga av feriefoto m.m. har Flickr vore ein plattform for profesjonelle fotografar. Det er ein god måte å eksponere fotoferdigheter på, og ein kan velge om bileta skal vera fritt tilgjengelege eller om ein vil kontrollere kven som brukar bileta vidare.<br />
<br />
Fleire bedrifter har oppretta kontoar for å vise fram bildene sine. I tillegg har større aktørar innan arkiverte fotografi, som <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Library_of_Congress" target="_blank">Library of Congress</a>, USA's nasjonalarkiv, oppretta kontoar for å gjere sine arkiv tilgjengelege. Her kan ein til dømes ta ei herleg tidsreise til fisketorget i Bergen anno ca 1890.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/3174174175/" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="[Fish market, Bergen, Norway] (LOC) by The Library of Congress, on Flickr"><img alt="[Fish market, Bergen, Norway] (LOC)" height="367" src="http://farm2.staticflickr.com/1149/3174174175_0890595fc9.jpg" width="500" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kjelde: http://www.flickr.com/photos/library_of_congress/3174174175/</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Eg brukar Flickr ein del til søk. Eg tipsar alltid studentane mine om å bruke søket innan Creative Commons (CC)-lisensierte bilder til bruk på bloggar etc (gå til avansert søk, nederst på sida kan du huke av på "<label for="ccsearch" style="background-color: #fefefe; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px;">Only search within <strong>Creative Commons</strong>-licensed content</label><span style="background-color: #fefefe; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px;"> ")</span>. Sjølv om ein strengt tatt skal ha samtykke frå retthavar for å bruke bildene, er det bedre å bruke CC-lisensierte bilder på sidene sine, og kreditere rettshavar for å unngå å hamne i trøbbel.<br />
<br />
Uansett, kvifor vil eg forlate denne himmelen av foto-materiale? Kort og godt fordi eg ikkje er aktiv. Backup av kamerabilder gjer eg gjennom Google +, deling av "artige" eller bilete med familierelaterte motiv gjer eg gjennom Instagram eller Facebook. Eg veit at eg automatisk kan dele t.d. Instagram-bildene på Flickr. Men, ettersom eg ikkje har interaksjonar på Flickr, og litt fordi eg vil gjere mitt for å lette på energiforbruket på datasenter verda over, vil eg avstå frå det. I tillegg: eg er ein elendig fotograf. Svært mange av Flickr-brukarane er gode!<br />
<br />
Eg trur framleis at denne tenesta vil halde nokre år, og for bedrifter med mykje og godt bildemateriale bør ein vurdere å bruke tenesta. Det er litt med tungt hjarte eg forlet tenesta, spesielt no etter at ein av dei originale Googlarane <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Marissa_Mayer" target="_blank">Mariassa Mayer</a>, som eg har sansen for, har overteke Yahoo. Det kan jo skje noko spanande? Kanskje kontoen er kjekk å ha likevel?<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.flickr.com/photos/leoville/5252838995/" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Marissa Mayer and Mike Arrington at LeWeb 2010 by Leo Laporte, on Flickr"><img alt="Marissa Mayer and Mike Arrington at LeWeb 2010" height="500" src="http://farm6.staticflickr.com/5282/5252838995_5785d9a4fb.jpg" width="333" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nerdenes drøymedame: Marissa Mayer. Kjelde: http://www.flickr.com/photos/leoville/5252838995/</td></tr>
</tbody></table>
Nei, det hjelper ikkje. Flickr må gå. <div style="text-align: center;">
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Forretningsmodell</b></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
Flickr har litt annonser, men ikkje mykje. Du kan oppgradere kontoen din til "Pro" for 25 USD i året, det er jo ei inntektskjelde, samt at dei i samarbeid med <a href="http://www.gettyimages.com/" target="_blank">Getty Images</a> tilbyr deg å lisensiere bildene dine for bruk i reklamar etc. Dei hadde tidlegare samarbeid med bedrifter som tilbydde div fotoprodukter, som print, kalendarar m.m. men kan ikkje sjå at dei har det lenger. Dette ville jo og vore ei kjelde til inntekter. Uansett, med ein så stor brukarbase, og eit så stort arkiv trur eg dette skulle funke. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Avmelding</b></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
Å slette kontoen er lett nok, det er det eit val for dersom du går inn på profilen din. Men, usympatisk nok, er det inga god løysing for å ta med seg bildene ei har lagra der. Ein kan gå inn på kvart enkelt bilde og laste ned, men dette vil ta lang tid dersom du har nokre bilder. Eg har akkurat 100 bilder på Flickr, og eg trur det fins kopiar av alle på andre medium. Ellers får eg seie som Ibsen: "Evig eies kun det tapte". </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Farvel Flickr! </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgYR7heISB4wPJktC76x7Lz0kwLnjWh9H-tZ1XFE6YCxMU76fd89X-ArgvfoJghizA9DX3oGYeQDzs_LGYnNAckLjTl7aNlDd4EJrLomsY4haouBBl0Nb6sADmZdXKlOUsN63l/s1600/Flickr-+Delete+your+account.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgYR7heISB4wPJktC76x7Lz0kwLnjWh9H-tZ1XFE6YCxMU76fd89X-ArgvfoJghizA9DX3oGYeQDzs_LGYnNAckLjTl7aNlDd4EJrLomsY4haouBBl0Nb6sADmZdXKlOUsN63l/s320/Flickr-+Delete+your+account.png" width="320" /></a></div>
<div>
<br /></div>
Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-75500862882262364622012-11-27T16:59:00.002+01:002012-11-27T16:59:52.891+01:00Avsosialisering I: PlaxoEg er det du kan kalle ein sosial samlar. Eg har ufatteleg mange profilar på like mange sosiale nettverk. Dersom profilene hadde vore fysiske kunne eg lett vore med i ein episode av "<a href="http://viaplay.no/tv/ekstreme-samlere" target="_blank">Ekstreme samlere</a>". Det kostar jo ingenting å ha profilen? Men det kan jo hende eg får bruk for den ein vakker dag! Kjekt å ha - o.s.b.<br />
<br />
Nyleg har eg sagt frå meg å undervise eit reint sosiale medier kurs, mest fordi eg ikkje har tid. Det er ikkje slik at eg har mista trua på sosiale medier, eg er overbevist over at inntoget av sosiale medier har forandra måten vi kommuniserer på, både privat, men ikkje minst med bedrifter både direkte og indirekte. Alle data vi genererer er interessante og potensielt verdifulle, dersom vi klarer å analysere dei rett og finne skjulte mønster. Andre teknologiske nyvinningar som telefoni og telefaks har og revolusjonert verda, utan at det framleis fins eigne fagfelt som heiter telefoni-kommunikasjon eller faks-kommunikasjon. På samme måten som det ikkje lenger fins eigne fag i e-handel, vil behovet for eit eige fag i sosiale medier og forsvinne. Det vil gå inn i fagfelta marknadsføring, kommunikasjon, innovasjon, finansiering, digital strategi m.m.<br />
<br />
Iallefall, eg har no sett mine feil og vil slette profilar i fleire sosiale nettverk. Nokon opplagde, og forhåpentligvis nokon kontroversielle. For å gjere det enkelt, startar eg med eit nettverk eg aldri har brukt noko særleg, men som ofte mailar meg: Plaxo.<br />
<br />
Selskapet bak tenesta vart starta i 2002 av mellom anna Sean Parker, som er kjend for å delteke i Napster, Facebook og no og Spotify. Tenesta vart lansert i 2008, og eg oppfatta det då som ein heller halvhjerta blanding av Facebook og Linkedin. Men, det var ganske lett å integrere med andre nettverk, og kryssposting er alltid bra for ein digital "hoarder" som meg. Over åra har tenesta skifta fokus fleire gonger, og no har dei fokus på å vera "ditt digitale kontaktregister". Eg må på eit eller anna tidspunkt ha synkronisert tenesta mot adressaboka mi i Gmail, for eg har 646 kontaktar der.<br />
<br />
Uansett, Gmail og Linkedin funkar meir enn godt nok for meg for å handtere kontaktar, takk.<br />
<br />
<b>Forretningsmodell:</b><br />
<br />
Eg ser ei annonse på sida, så dei prøver nok å få litt inntekter der. I tillegg tilbyr dei to betalte produkter på sidene: Ein "personleg assistent" som heile tida sjekkar at du har rett info på kontaktene dine, og ein "premium 2-way sync" som antagelegvis synkroniserer betre en grunntenesta. Er litt usikker på om dette er nok til å halde tenesta i live.<br />
<br />
<b>Avmelding: </b><br />
<br />
Ein positiv ting om Plaxo; dei har gjort det lett å slette kontoen, det kan du gjere under http://www.plaxo.com/settings/account der det fins eit eige valg for å slette kontoen. I og med at kontaktene mine er synka frå andre tenester er det heller ikkje noko innhald eg ynskjer å eksportere.<br />
<br />
Så, takk for no Plaxo, lukke til vidare!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaV3gK8Q5LlDZmKR3q8CfLmvgLB7cReDQWLzef35JVDQeTeM-7zOrif3knChwb2YQ-3cbtuDTFKwF_etdOgUK6_G_s-mivA646Ph1ecyBNVELvXov9guxeRMFvn6mXuG2yHMGX/s1600/Plaxo.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="109" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaV3gK8Q5LlDZmKR3q8CfLmvgLB7cReDQWLzef35JVDQeTeM-7zOrif3knChwb2YQ-3cbtuDTFKwF_etdOgUK6_G_s-mivA646Ph1ecyBNVELvXov9guxeRMFvn6mXuG2yHMGX/s320/Plaxo.png" width="320" /></a></div>
<br />Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-989905088763425852012-11-26T18:21:00.000+01:002012-11-26T18:21:39.107+01:00Bedre læring og effektivisering av arbeidsoppgåvene - #podkonf12<a href="http://norgesuniversitetet.no/" target="_blank">Norgesuniversitetet</a> arrangerte i starten av november konferansen:<a href="http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/" target="_blank"> Ja takk, begge deler</a> - om podcasting i undervisning og digitale eksamener. Eg er opptatt av digitialisering av forretningsprosessar, og kanskje spesielt digital forbedring av læring sidan det er det eg lever av.<br />
<br />
<i>(p.s. ved å følge lenka til konferansen kan du sjølvsagt sjå alle presentasjonane - som podcast!)</i><br />
<br />
<b>Screencasting</b><br />
<b><br /></b>
Konferansen var i Tromsø, eg reiste opp dagen før, fekk med ein burger på<a href="http://www.blarock.no/" target="_blank"> Blå Rock</a> og eit par øl med ein bekjent om kvelden. Dagen etter starta konferansen, og fokus for dag ein var rett og slett opptak av forelesingar.<br />
<br />
I utgangspunktet tenkjer eg: Kven vil vel sjå om igjen ei forelesing på opp til 3 * 45 min? Er det ikkje meir spanande med "Flipped Classroom"? Og fokuset var nettopp på digitalisering av tradisjonelle forelesingar.<br />
<br />
<b>Det tekniske</b><br />
<b><br /></b>
Uninett/ecampus presenterte fleire ulike løysingar for å ta opp lyd og bilde frå forelsingar (<a href="http://www.ecampus.no/category/tjenester/" target="_blank">les om tenestene her</a>). Eg brukar sjølv <a href="http://www.ecampus.no/2011/07/06/relay/" target="_blank">Camtasia Relay</a>, og det kan eg varmt tilråde alle som vil prøve seg på å ta opp enten forelesingar eller kortare sekvensar til bruk i t.d. flipped classroom. Det er til og med gratis for alle i UH-sektoren (noko eg antar står for Unviersitets- og Høgskolesektoren) i pilotperioden.<br />
<br />
<b>Praksis</b><br />
<b><br /></b>
Etter ein pause var det delt opp i separate sesjonar, ein for teknikarar og ein for pedagogisk og administrativt personale (vel, det var ikkje så strengt inndelt). Der fekk vi presentert casar.<br />
<br />
<a href="http://www.du.se/" target="_blank">Høgskolan Dalarna</a> brukar livesendingar av forelesingar. Dei har gjennom dei siste seks åra satsa på fjernundervisning, og har no 60% fjernstudentar. Her startar forelesaren opp "sendinga" ved oppstart av forelesinga, og studentar kan følgje forelesinga frå lenka <a href="http://videochat.du.se/" target="_blank">videochat</a> på høgskolen si heimeside. Litt av poenget er at studentar, både heimefrå og frå auditoriet, kan interagere med kvarandre og forelesar via chat. I ettertid kan forelesar velge om forelesinga skal leggast ut eller ikkje.<br />
<br />
I min bransje er det, dessverre, ein stor aversjon mot teknologi. Tavle og kritt er det beste får eg ofte høyre. Til nød powerpoint. Studentene derimot krev å få powerpoint-filene, og då aller helst i god tid før forelesinga. Og i slutten av semesteret klagar dei fordi det vert brukt for mykje powerpoint i undervisninga. Uansett, det at ein forelesar må trykke på ein knapp for å starte eit opptak før ei forelesing kan ofte representere eit stort hinder.<br />
<br />
Derfor har<a href="http://www.manchester.ac.uk/" target="_blank"> Universitetet i Manchester</a> eit opplegg der alle forelesingar automatisk vert tatt opp og publisert. Slik treng ikkje forelesaren tenkje på det. Det vart diskutert frammøte, og fleire undersøkjingar viser at frammøtet er normalt, til tross for publiserte forelesingar. Ein positiv effekt er meir diskusjon i klassen, og mindre frenetisk notering i timane.<br />
<br />
At studentene nyttar tilbodet er det ingen tvil om, ut frå statistikk på nedlastingar. Og det dei gjer er å spole fram til det som evt er uklart, dei færraste ser om igjen heile forelesinga.<br />
<br />
Etter dagens presentasjonar var eg meir positiv til at opptak av forelesingar kunne vera nyttig for studentane, og gjerne for forelesarane og.<br />
<br />
Men det er ei hake ved det heile: <u>Dette er kostbare tiltak, men det er ikkje bevist at studentane oppnår bedre resultat.</u> <i>Er det då verdt det?</i><br />
<br />
<b>Digital vurdering</b><br />
<b><br /></b>
Dag to verka i utgangspunktet som den minst interessante på meg, men var faktisk denne dagen som var mest interessant. Den skulle ha fokus på digital eksamen, men det vart eit breiare fokus på fleire vurderingsformer.<br />
<br />
<b>Digital eksamen</b><br />
<b><br /></b>
Det vart diskutert litt rundt digital eksamen. Eksamen med penn og papir er vel utruleg utdatert? Merkelig nok, så har det ikkje kome noko stort krav om å endre på dette frå studentene sin side før dei siste par åra. Ved overgangen til eksamen på PC har det vore stort fokus på korleis den skal etterlikne ein tradisjonell eksamen: ingen hjelpemiddel og ingen kommunikasjon.<br />
<br />
<i>MEN: kor reell er egentlig ein tradisjonell eksamen utan hjelpemiddel?</i><br />
<br />
Premissa for utdanning har endra seg radikalt berre dei siste fem åra. Modellen vi underviser etter tok utgangspunkt i eit samfunn med eit informasjons-monopol, der vi som forelesarar og bøkene stod som forvaltarar av denne informasjonen. I dag er all denne informasjonen, samt forelesingar av topp lærekrefter på verdsbasis tilgjengelige på studentene sine mobiltelefonar. Det vi treng måle er om studentane er i stand til å finne og bruke denne informasjonen, ikkje om dei kan gjengi den på ein eksamen utan hjelpemiddel.<br />
<br />
På den måten vil semesteroppgåver, eller eksamener, med alle hjelpemidde vera meir aktuelle vurderingformer. Og det er nok flerie enn meg som vil setje pris på å sleppe å tyde studentene sine kråketær på eksamensinnleveringane. Det er sjølvsagt utfordringar ved denne forma, og den største utfordringa er korleis ein skal utforme oppgåver som passar formatet. Samt, i mindre grad slik eg ser det, det stadig tilbakevendande problemet med juks.<br />
<br />
<b>Digital vurdering</b><br />
<b><br /></b>
Aha-oppplevinga på konferansen kom frå forelesinga til Petter Mathisen frå Universitetet i Agder. Han driv med noko så enkel og genialt som videofeedback på studentoppgåver. I praksis les han gjennom oppgåver frå studentene, understreker deler av dokumentet han ynskjer å kommentere, og deretter kommenterer han, og brukar <a href="http://www.techsmith.com/jing.html" target="_blank">Jing</a> for å ta opp skjermen og stemma medan han kommenterer.<br />
<span style="background-color: white; border: 0px; font-family: 'Helvetica Neue', Helvetica, FreeSans, 'Nimbus Sans L', 'Arial Unicode MS', Arial, 'Liberation Sans', Kinnari, Garuda, Loma, Waree, Ayuthaya, 'Lucida Grande', Tahoma, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 20px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></span>
Dette er heilt genialt. Det tar lang tid å kommentere skriftlig, og studentane mine etterspør alltid meir grundig kommentering. Det er lettare å kommentere deler av dokumentet når du har det foran deg, og det gjer det og lettare for studentane å følge med på kommentarane. Når ein i tillegg veit at fem minutt snakking tilsvarer to og ei halv side skrift, er det vinn-vinn situasjon: ein får gitt bedre tilbakemelding og det tar mindre tid. <div>
<br /></div>
<div>
Dette likte eg så godt at eg allereie har prøvd det, og fått gode tilbakemeldingar frå studentane. Eg brukte det tidlegare nemnde Camasia Relay i staden for Jing, og sendte lenker til studentane med kommentarane via itslearning. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Godt utbytte - men kor er pedagoane?</b> </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Alt i alt var denne konferansen svært nyttig og inspirerande for min del. Det var snakk på twitter om denne konferansen burde vera årleg, og det er eg absolutt for. Det var ein overvekt av administrativt og teknisk personale på konferansen, det er i og for seg bra, men dersom det vert til neste år bør mange fleir med pedagogisk bakgrunn ta turen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Fordi: her snakkar ein om korleis ein forbedre læring samtidig som ein effektiviserer sitt eige arbeid. Kven er vel ikkje insteressert i det ?</div>
Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-4081573885661679522012-09-03T12:08:00.001+02:002012-09-03T17:07:33.405+02:00Live Google + Hangout BI BergenSom ein demo av Google + sin Hangout-funksjon, har eg fått hjelp av John Holme, Morten Myrstad og Janicke Vindenæs Karlsen til å demonstrere dette live i klasserommet, og live på internett.<br />
<br />
Videoen vil visast live under her når den tid kjem.<br />
<br />
Det vert spanande!<br />
<br />
Seansen gjekk bra, takk til alle som stilte! Men eg trur eg trykte på broadkast-knappen for seint, og derfor er nok seansen tapt for komande generasjonar. Eg får satse på at eg får det betre til neste gang.Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-41386205433845472842012-08-22T14:10:00.001+02:002012-08-22T15:28:04.649+02:006 ting ein kan lære om sosiale medier av ein tatovør.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifSghyzJ7Miqn627_myYYXZYdxNsAzTtXCTHKxS1WNCE_zsU1g2EpFnmUOjz-RQUY-VvVgZw-CsC7ps6Uy9py007jDUNmzONi54t8guDVTwmFsYsSss2txtnUFLq9CgXwIvOYJ/s1600/jd1.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifSghyzJ7Miqn627_myYYXZYdxNsAzTtXCTHKxS1WNCE_zsU1g2EpFnmUOjz-RQUY-VvVgZw-CsC7ps6Uy9py007jDUNmzONi54t8guDVTwmFsYsSss2txtnUFLq9CgXwIvOYJ/s640/jd1.png" width="360" /></a></div>
<br />
Eg starta nettopp opp kurset Sosiale Medier ved BI Bergen. Som eit eksempel i første økt brukte eg tatovøren <a href="http://jimmyduvall.blogspot.no/" target="_blank">Jimmy Duvall</a> frå <a href="https://twitter.com/InvictusTattoo" target="_blank">Invicus Tattoo</a>. Ein ven av meg har brukt mykje tid under nålene hans i det siste, og eg starta dermed å følge Jimmy Duvall på Instagram. Denne kanalen er som skapt for tatovørar, ettersom tattoo-interesserte likar å sjå bilder av tatoveringar.<br />
<br />
Om det ligg ein klar strategi bak bruken veit eg ikkje noko om, det verkar for meg som om det heller er ein organisk og naturleg tilnærming. For mange bedrifter er det ikkje naturleg å tilnærme seg sosiale medier, dei har litt å lære her.<br />
<br />
Her er leksjonane:<br />
<br />
1. Jamn aktivitet<br />
<br />
I løpet av den siste veka er det iallefall eit par postar på Instagram (som vert posta vidare på twitter) pr dag. Mange bedrifter går hardt ut, men dabbar av etterkvart. Jamn aktivitet fører ofte engasjement.<br />
<br />
2. Vis prosessen bak produktet<br />
<br />
Skisser vert først lagt ut, og ein får seinare sjå dei ferdige tatoveringane. Dette er interessant, og fleire bedrifter kunne vist tilsvarande for korleis deira produkt vert utvikla.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-tgAYRW9GHiGs2QZsRWUyaUrlIFdfnZndBHvFAqUp_xi_9JBH8Btlxh8IRXqFfityy0KuID9pDpHqwj07dP9M-KL0rUwfyj1e9zSLjn-xruLkgGOGkFQQNgY_GTdiI2Osham9/s1600/jd2.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-tgAYRW9GHiGs2QZsRWUyaUrlIFdfnZndBHvFAqUp_xi_9JBH8Btlxh8IRXqFfityy0KuID9pDpHqwj07dP9M-KL0rUwfyj1e9zSLjn-xruLkgGOGkFQQNgY_GTdiI2Osham9/s640/jd2.png" width="360" /></a></div>
<br />
<br />
3. Oppfordre til aksjon<br />
<br />
Under skissene står det ofte at dei er "up for grabs" for dei som svarar først, slik at ein kan skaffe seg eit unikt design. Mange av følgjarane på Instagram er noverande og potensielle kundar, ofte blir skissene fordelt i kommentarfeltet under det posta biletet. Oppfordrar ein til aksjon, vert engasjementet høgare. Det kan og føre til salg.<br />
<br />
4. Bytte til rett kanal<br />
<br />
Vi ser altfor ofte at bedrifter ikkje klarar å håndtere dei ulike kanalane. Sist var det eksempelet med <a href="https://dl.dropbox.com/u/103698/bohus.png" target="_blank">Bohus</a>, og tidlegare har eg opplevd det samme med <a href="http://grindar.blogspot.no/2010/12/chess-kundeservice-og-sosiale-medier.html" target="_blank">Chess</a> (som eg no trur har skjerpa seg). Når folk prøver å bestille timar hjå tatovøren, eller spørje om prisen, via sosiale medie-kanalar, er han rask med å få til til å bytte over til mobiltelefon. Smart.<br />
<br />
5. Kategorisering<br />
<br />
Hashtags har etterkvart blitt utbreidd, først via twitter, men no og via fleire andre medier. Mange brukar hashtags for å oppdage innhald, og det er derfor smart å bruke dette. Tatovøren brukar hashtags som #tattoo, #coveruptattoo etc for å indikere kva for ein type tatovering det er, gjerne i tillegg til hashtags for motivet som #rose #heart etc. Hashtaggar kan misbrukast, men kan og hjelpe brukarar/kundar å finne relevant innhald.<br />
<br />
6. Historieforteljing<br />
<br />
Med både skisser og ferdige tatoveringar kan det følgje historier. Akkurat i denne bransjen er det utbreidd gjennom program som "Miami Ink" etc, sjølv om det ofte er svært sentimentale greier der. Eit godt eksempel på dette er då tatovøren posta ei skisse av ei bille, og det seinare viste seg at ein av følgarane samme natta hadde funne ei bille i senga og posta bilde av den, dette også på Instagram. Enden på visa var sjølvsagt at kunden med bille i senga endte opp med ei bille tatovert på foten. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm95uSYCXlPVI7OdumrZh4bD3X9CssFFI1WuDcZicB_yCV4AWaARtP6ojC5ZBgkWzPGm2343wQL-3ytl7qhyphenhyphenLC5hhyphenhyphenKqLOVqhFTitdU44FNGNhRpwRQb7smGBfJIPsD4UTUup0/s1600/jd3.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm95uSYCXlPVI7OdumrZh4bD3X9CssFFI1WuDcZicB_yCV4AWaARtP6ojC5ZBgkWzPGm2343wQL-3ytl7qhyphenhyphenLC5hhyphenhyphenKqLOVqhFTitdU44FNGNhRpwRQb7smGBfJIPsD4UTUup0/s640/jd3.png" width="360" /></a></div>
<br />
Kommentarar?Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-76281851095719150722012-04-20T14:33:00.002+02:002012-04-20T14:33:25.434+02:00SXSW III: Data is sexier than sex...?<i>Dersom du er interessert, kan du bruke heile SXSW til å høyre om, snakke om, og diskutere data. Jakten på ROI frå sosiale medier, visualiseringar, analyser og samankoblingar (mash-ups) av data frå ulike kjelder er heite tema. Men er data meir sexy enn sex?</i><br />
<i><br /></i><br />
<span style="font-size: large;">Computer Love</span><br />
<iframe allowtransparency="true" frameborder="0" height="80" src="https://embed.spotify.com/?uri=spotify:track:7ACmrJKGFL5bC8k7zKInjb" width="300"></iframe>
<br />
<br />
Sjå der ja, der har eg fått inn referanser til sex i dei to siste blogginnlegga mine, antall visningar kjem til å skyte i været!<br />
<br />
Eg likar data. Eg likar at dei kan sorterast, analyserast, framstillast i deilig info-grafikk. Under fjorårets SXSW gjekk eg og på <a href="http://grindar.blogspot.com/2011/04/sxsw-2011-del-iii-sosiale-medier-api.html" target="_blank">ein del sesjonar rundt bruken av data</a>. Så då eg såg denne overskrifta i årets program: "<a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_IAP12937" target="_blank">Data is sexier than sex.....and I'll prove it!</a>" merka eg at interessen vart tent, og eg merka den straks av i programmet. Då eg endeleg stilte spent og klar på sesjonen i Texas, gjekk det ikkje lang tid før eg mista tenninga. Det hjalp ikkje at personen kalte seg "Data Rock Star" heller. Ho viste eit par tabellar og at tabellane kunne gjerast om til grafar på kart. Svaret var nei, dette var ikkje nok ho kunne bevise.<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Hei hei store ulv!</span><br />
<iframe allowtransparency="true" frameborder="0" height="80" src="https://embed.spotify.com/?uri=spotify:track:6HKGIIibgQlqADmQqsTbs1" width="300"></iframe>
<span style="font-size: large;"><br /></span><br />
Litt desillusjonert gjekk eg vidare i konferansesenteret, der eg så at sesjonen "<a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_IAP14034" target="_blank">Computation and its impact on the future"</a> skulle til å starte. Eg merka meg at det var <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Stephen_Wolfram" target="_blank">Stephen Wolfram</a> som skulle halde sesjonen. Han står bak <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wolfram_Research" target="_blank">Wolfram Reserach</a>, som har utvikla dei poplære verktya <a href="http://www.wolframalpha.com/" target="_blank">Wolfram Alpha</a> og<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mathematica" target="_blank"> Mathematica</a>. Sjølv har eg ikkje brukt Wolfram Alfa noko særleg, men eg har vener som skryt fælt av verktyet, så eg gjekk inn på sesjonen.<br />
<br />
Er litt usikker på om Wolfram sjølv kan kallast sexy, det vert i så fall på ein britisk, tørr humor måte. Som ein geeky James Bond utan smoking, pistol og flott hårmanke. Men datatekket til Stephen Wolfram går dametekket til James Bond ein høg gong. Måten data vert manipulert, analysert og presentert med verktya hans - data er som smør i hendene på denne datasjarmøren. Dersom ein søkjer etter <a href="http://www.wolframalpha.com/input/?i=dishwasher" target="_blank">dishwasher</a> på Wolfram Alpha får ein ikkje berre lista opp produsentar, kor mange modellar dei ulike produsentane lagar, og prisutviklinga, men og grafar over t.d. energiforbrukt, vekt, høgde, breidde fordelt på ulike modellar. Ein kan skrive inn namnet på eit firma, som <a href="http://www.wolframalpha.com/input/?i=statoil" target="_blank">Statoil</a>, og få opp omsetning, talet på tilsette, grafar med utvikling i aksjekursar, samt ein del andre grafiske analyser av firmaet. Det er og mogeleg, i betalingsversjonen, å legge inn tabellar med data og få dei analysert på alle mogelege måtar.<br />
<br />
Matematica er motoren som ligg bak Wolfram Alpha, og han demostrerte analyse av tabell ved å legge inn ein tabell over Facebook-venes sine. Desse vart automatisk gjort om til grafer med aldersfordeling, kjønnsfordeling m.m. Høgdepunktet, og øyeblikket han vart ein helt for meg, var då han viste ein <u>grafisk framstilling av alle epost han hadde sendt sida 90-talet</u>. Berre at han kom på å visualisere denne informasjonen gjer han eit geni i mine auger.<br />
<br />
Kva så med framtida? Det Wolfram vil oppnå er lettare tilgang til data, og enklare verkty for å interagera med/analysere data. Enorme mengder data vert generert kvar dag, både i bedrifter, offentleg og privat. Enn så lenge er det få som fattar og klarar å finne meining i dei. Kanskje meininga med livet ligg i dataene? Det kan vi lettare finne ut med Wolfram Alpha og Matematica. Kanskje.<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Musikk, EDB og data</span><br />
<iframe allowtransparency="true" frameborder="0" height="80" src="https://embed.spotify.com/?uri=spotify:track:60j0RSILNUP189ZSNujH5A" width="300"></iframe>
<br />
<br />
Etter den inspirerande presentasjonen til Wolfram (som vart kåra til <a href="http://sxsw.com/interactive/awards/winners" target="_blank">Speaker of the event</a>) gjekk eg ut og tok meg eit par øl i solsteiken (det er ofte shorts og t-skjortevær i Austin i mars, og det må jo nytast!).<br />
<br />
Neste sesjon handla og om data, om musikk og data: <a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_IAP11748" target="_blank">Data Mining Music</a>. Data mining går enkelt sagt ut på å finne samanhengar, ofte uventa, i eit større datamateriale. <a href="http://twitter.com/plamere" target="_blank">Paul Lamere</a> er supergeek på data, og på musikk. Dette kombinerer han med å grave i data og finne ut artige og nyttige ting om musikk. (<a href="http://musicmachinery.com/2012/03/15/slides-for-my-data-mining-music-talk/" target="_blank">her er presentasjonen hans</a>)<br />
<br />
Det vert generert mykje data rundt musikk. MP3-spelaren/telefonen/Spotify etc genererer data om kva songar du høyrer på, kor ofte du høyrer på dei, når på døgeret du høyrer på ulike artistar, kva du gjer før og etter du høyer ei bestemt låt m.m. I tillegg er det mykje data som er knytta til musikken som artist, sjanger, årstal for innspelinga, produsent, musikar, salgstal, radiospeling, listeplassering m.m. Overveldande greier!<br />
<br />
Han starta med enkle analyser, som om bandnamn har vorte lenger med åra eller ikkje, før han gjekk vidare til å snakke om koblinga mellom artistar. Dette er noko som sjølv iTunes ikkje er noko gode på, for ikkje å snakke om Spotify sin radio, som gjerne puttar Elton John inn i min 80's heavy metal-radio. Bedre analyse av data kan gje bedre anbefalingar. Lamere stilte og spørsmålet: kven har mest lojale fans: Heavy Metal eller Dubstep? Eg var ikkje i tvil, men ved å sjå på talet på avspelingar delt på talet på lyttarar vart det bergensaktuelle In Flames som hadde dei mest lojale fansa med eit snitt på 110 avspelingar pr fan. Halvparten av banda på topp ti lista var heavyband. Yeah!<br />
<br />
Gjennom eit par artige verkty fekk vi sjå at alle artistar er beslekta, gjerne nærare enn vi trur. På sida <a href="http://labs.echonest.com/SixDegrees/index" target="_blank">6 degrees of Black Sabbath</a> kan du sjølv prøve dette. Spotify-appen <a href="http://musicmachinery.com/2012/02/26/boil-the-frog/" target="_blank">Boil the Frog</a> (ein kan visstnok koke ein frosk levande, utan at den vil prøve å stikke av, dersom ein <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Boiling_frog" target="_blank">sit opp varmen gradvis</a>) lagar spelelistar som tar dei frå ein artist til ein annan via andre artistar. Eksempelet hans var vegen frå smør-saksofonisten <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Kenny_g" target="_blank">Kenny G</a> til det brutale dødsmetallbandet <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Nile_band" target="_blank">Nile</a>. Ein artig og kronglete veg, som og var innom Phil Collins! Ein kan ikkje bruke denne appen til Spotify utan å vera utviklar. Synd!<br />
<br />
Vidare såg vi på analyse av innholdet i sjølve musikken. Ved å analysere tempo på låtar går det t.d. an å avsløre om trommeslagaren brukar <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Click_track" target="_blank">klikk-spor</a> eller ikkje. Analysen kunne og avsløre at Ringo Starr er ein rimelig stødig trommis, til tross for at han ofte ikkje vert sett på som det. Etterkvart gjekk det over til diverse verktøy som gjorde at ein kunne bruke ei låt som instrument, verkty for visualisering av musikk, og verkty for å "valsifisere" eller "svingifisere" kjente låtar.<br />
<br />
Artig, men er det nyttig? Kva kan det brukast til? Bør ikkje musikarar lage den musikken dei føler for utan å ta omsyn til kva data seier? Kanskje dei bør det, men dei kan og få innsikt ved å analysere. Min favoritt musikar-geek <a href="http://www.ugress.com/post.asp?id=335" target="_blank">Gisle Martens Meye</a>r aka <a href="http://www.ugress.com/" target="_blank">Ugress</a> er iallefall svært opptatt av dette, og deler velvillig sine <a href="http://www.ugress.com/post.asp?id=1571" target="_blank">data-analyser av eigen musikk</a>. Er du musikar og litt interessert i data musikken din genererer, er det mykje å læra her.<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Så er data sexy?</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span><br />
Vanskeleg å konludere på det, må eg inrømme. Store mengder data er kult, og gøy å grave seg ned i. Med å bruke verktøy som Matematica/Wolfram Alpha, og bruke fantasien som Paul Lamere kan det hende at fleire og fleire lar seg pirre!<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Det er lov å prøve seg på Sexy Data Tango.</span><br />
(NB: teksten er muligens NSFW).<br />
<br />
<iframe allowtransparency="true" frameborder="0" height="80" src="https://embed.spotify.com/?uri=spotify:track:6h0lTguELNgDKJ7aLTIn15" width="300"></iframe>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-64600828465335127222012-03-28T13:03:00.003+02:002012-03-28T13:03:27.274+02:00SXSW II: Hot for teacher?<i>Eg har hatt undervisning som jobb sidan 1996, og eg likar det. Ordet på gata er at undervisnings-bransjen er den neste som vert snudd på hovudet av digitalisering, etter musikk, film og bokbransjen. Nokon meiner den tradisjonelle forelesinga står for fall, andre meiner at den er ufeilbar. </i><br />
<i><br /></i><br />
<a href="http://sxsw.com/interactive" target="_blank">SXSWi</a> er ikkje berre programmerings-nerdar, socialmedia-hipsters og Mad Men på fest. I forkant av konferansen er det ein eigen konferanse med fokus på undervisning; <a href="http://sxswedu.com/" target="_blank">SXSWEdu</a>. Ikkje så hipt som resten av SXSW, men eg vurderer å få det meg meg til neste år. Dei hadde iallefall <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/LeVar_Burton" target="_blank">ein frå Star Trek</a> i programmet i år. Uansett, dei har og ein del sesjonar under sjølve SXSWi som er retta mot undervisning. Eg brenn for fagfeltet mitt, digital forretningsforståing, eg brenn og for formidling. Yrket mitt er høgskolelektor, og eg har tenkt å halde på med det ein stund, eg ser difor etter metodar som kan gjere læringseffekten for studentane mine optimal. Har tenkt mykje på dette: Er å stå og gjenfortelje det same, år etter år, verkeleg er til det beste?<br />
<br />
<h3>
<a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_IAP8987" target="_blank">How Technolocy is Killing (or Saving) the Lecture </a></h3>
<br />
Journalisten Jeff Young tok i denne seansen utgangspunkt i boka <a href="http://www.amazon.com/Academically-Adrift-Limited-Learning-Campuses/dp/0226028550" target="_blank">Academically Adrift</a> som tar opp at det er begrensa med læring som foregår i høgskular og universitet. Han starta med å vise videoen under, som innheldt litt synspunkt frå studentar:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/jBwiX8EwBGs?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
Kva er då vitsen med å bruke mykje tid og pengar på høgare utdanning? Teknologien han meiner tar livet av forelesinga er:<br />
<br />
<ol>
<li> Bruken av powerpoint og liknande verkty er, sjølv kor lite vi likar det, den største teknologiske nyvinninga innan udervisning på aldri så lang tid. Forelesar-karaoke kalla han det, og der skal eg inrømme at eg er skuldig. </li>
<li>Video. Fleire og fleire anerkjende skular som legg sine forelesingar fritt tilgjengeleg på nettet. Kvifor skal studentene høyre på meg, når dei kan sjå forelesinga til ein Harvard-forelesar på nett, når det passar dei? </li>
<li>Dingsar. Studentene er meir opptatt av nettbrett, smart-telefonar og andre datamaskiner enn forelesinga.</li>
<li>Google og wikipedia. Alt som ein kan finne på å snakke om i ein forelesingssal er tilgjengelig for studentane heile døgeret, men kun eit par tastetrykk.</li>
</ol>
<div>
Kva er då teknologien som kan redde forelesinga? Jo, det er sjølvsagt den samme som kan ta livet av den: </div>
<div>
<ol>
<li>Video. Ved å legge ut videoar med forelesing kan tida i klassen brukast til diskusjon. <a href="http://www.khanacademy.org/" target="_blank">Khan Academy</a>, og meir lokalt her i Bergen <a href="http://pgelisa.wordpress.com/" target="_blank">Elisabeth Engum</a> er eksempel på dette.</li>
<li>Dingsar. Eg sjølv såvidt prøvd ut "live avstemming" med <a href="http://www.polleverywhere.com/" target="_blank">Polleverywhere</a>, der studentane kan stemme på ulike alternativ ved hjelp av web og mobil, og det funka bra! </li>
<li>Web 2.0. Her har eg og sjølv brukt <a href="http://grindar.blogspot.com/2010/08/bloggbasert-lringsnettverk-oppsummering.html" target="_blank">blogging i klassen</a> i fleire fag, med gode resultat. Tanken er her at studentene deler kunnskap med kvarandre. </li>
</ol>
<h3>
Den gale professoren som superhelt</h3>
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://profile.ak.fbcdn.net/hprofile-ak-snc4/50494_62657167624_2002_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://profile.ak.fbcdn.net/hprofile-ak-snc4/50494_62657167624_2002_n.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde frå www.facebook.com/plaidavenger<br /></td></tr>
</tbody></table>
<div>
Alle treng heltar. <a href="http://twitter.com/chrisbros" target="_blank">Christian Brosstad</a> frå Sparebank1 snakkar om det i sine foredrag, han har mellom anna <a href="https://plus.google.com/u/0/113544226688149802325/posts" target="_blank">Richard Branson frå Virgin</a> og han der <a href="https://twitter.com/#!/ARudmann/statuses/77783346192723968" target="_blank">Voldemort med eple-produkta</a> som heltar. Teiknaren <a href="http://www.gapingvoid.com/" target="_blank">Hugh MacLeod</a>, som eg såvidt traff under SXSW, kallar sine heltar for "beacons", altså fyrtårn. Bortsett frå at eg hugsar <a href="http://www.nhh.no/?ID=719" target="_blank">Victor Normann</a> sine forelesingar med glede frå tida som student ved NHH, har eg ikkje direkte heltar når det kjem til forelesarar. Ein helt for meg er <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Lemmy" target="_blank">Lemmy frå Motörhead</a>; kompromisslaus i det han gjer, samtidig som han er intelligent og har respekt for tradisjonar og historie. Men no er eg kanskje på veg til få meg ein helt i form av ein superhelt i ruta dress: <a href="http://plaidavenger.com/" target="_blank">The Plaid Avenger</a>. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://www.thejohnboyer.com/" target="_blank">John Boyer</a> har store klassar, faktisk <a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_IAP10043" target="_blank">3000 i slengen</a>. Ikkje online, dette er 3000 studentar som stiller opp fysisk i forelesingane hans! Ikkje nok med det, pensum i faget (World Regional Geography) er laga i teikneserieformat med godaste Boyer som superhelten The Plaid Avenger, som flyr verda rundt, for studinene til å dåne (!) og som har ein romanse med kursassistenten sin <a href="https://twitter.com/#!/katiepritchard" target="_blank">Katie Pritchard</a> (berre i teiknserien antar eg?). Og det går sjølvsagt an å kjøpe <a href="http://plaidavenger.com/merch/" target="_blank">øl-glas med The Plaid Avenger</a> (sjå nederst på sida). </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dette er jo totalt galskap, og eg beundrar dei store visjonane, og ikkje minst dei store ballane ein må ha for å gjennomføre dette. Kanskje mine studentar og ville kjøpt halvliterglas med<a href="http://www.customink.com/designs/tarjei/ujn0-000p-218e/hotlink?pc=HL-46120&cm_mmc=hotlink-_-2-_-Body_txt-_-button1" target="_blank"> mitt bilete</a> på? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Uansett ser det ut til å funke. Forelesingane engasjerer, og studentane les gjerne ut heile pensum på kort tid, fordi dei vil og ikkje fordi dei må. Men korleis håndterer han studentmassen? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<ul>
<li>Evalueringa i kurset er spesiell. Studentene får i starten av semesteret ei liste med oppgåver dei gjennomfører i løpet av kurset, den totale poengsummen som er mogeleg å oppnå er 1500 poeng, kravet til ein A er 1050 poeng. Det er ein del automatisk vurdering, men og utstrakt bruk av studentassistentar, slik at vurderinga er både kvantitativ og kvalitativ. Sjå (uklart) bilete under: </li>
</ul>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz3H-htXynUgMZfl5XHIuXgjoEyC_4p5RbaRKOa8v5cI4lORZiEHtjwhctA-6SlIz3BfroKQd2HxJ6k06wsGhl4Gkmfj2MfnLRZQPtS3DfXOhea64KQeQUuSbIm_dqxPwVgs0J/s1600/IMG_20120310_111809.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz3H-htXynUgMZfl5XHIuXgjoEyC_4p5RbaRKOa8v5cI4lORZiEHtjwhctA-6SlIz3BfroKQd2HxJ6k06wsGhl4Gkmfj2MfnLRZQPtS3DfXOhea64KQeQUuSbIm_dqxPwVgs0J/s400/IMG_20120310_111809.jpg" width="400" /></a></div>
<div>
<br /></div>
</div>
<div>
<ul>
<li>Legg til rette for interaksjon mellom studentane i størst mogeleg grad, ettersom han då slepp å interagere så mykje med dei. Eksempel på dette er bruk av blogg, forum, og twitter. Ei av oppgåvene nokre studentar (150 trur eg) kan velje er å tweete som statsleiarar: <a href="https://twitter.com/#!/Plaid_Obama/" target="_blank">Plaid Obama</a>, <a href="https://twitter.com/#!/Plaid_Cameron" target="_blank">Plaid David Cameron</a>, <a href="https://twitter.com/#!/Plaid_Kim" target="_blank">Plaid Kim Jong-il</a> (som er forbausande aktiv!)</li>
<li>Podcasten <a href="http://plaidavenger.com/plaidcasts/all/" target="_blank">Plaidcast</a>, der aktuelle saker blir tatt opp</li>
<li><a href="http://www.ustream.tv/channel/prof.-boyer's-office-hours" target="_blank">Kontortid via Ustream</a>, der han er på webcamera og svarar på spørsmål som kjem inn via chat.</li>
<li>Spelelister på turntable.fm (ikkje tilgjengelege utafor USA).</li>
<li>+++</li>
</ul>
Det er vel og kanskje verdt å nevne at han har hatt <a href="http://plaidavenger.com/plaidcasts/skype-interview-with-aung-san-suu-kyi/" target="_blank">Skype-intervju med Aung San Suu Kyi</a>? </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så vidt eg kan forstå, er desse timane populære blant studentane. Dei er og populære i instituttleiinga, det må jo vera svært kostnadseffektivt! Og han er sjølvsagt upopulær blant kollegaene sine som både meiner at dette er tull og tøy og at det lagar urealistiske forventingar til seinare forelesingar. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ein svært inspirerande sesjon var det, og langt på veg er The Plaid Avenger ein helt for meg no, ettersom han gjer mange ting eg kunne tenkje meg å prøve, og viser at det går an å tenkje nytt innanfor denne tradisjonelle bransjen. Men på samme måte som eg hverken stiller meg bak eller prøver å gjennomføre same narkotika og alkoholkonsum som min andre helt Lemmy, er det ikkje alle metodene her som passar meg.<br />
<br /></div>
<h3>
Og så til slutt;</h3>
<div>
Ein annan sesjon som i og for seg ikkje var så interessant, introduserte meg for omgrepet <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Learning_analytics" target="_blank">Learning Analytics</a>. Business Intelligence (<a href="http://grindar.blogspot.com/2009/03/statoilhydro-business-intelligence.html" target="_blank">som eg og underviser i</a>) går ut på at bedrifter måler "performance" i ulike deler av bedrifta, og baserer beslutningar på informasjonen dei då får. Eg har i liten grad tenkt på at nokon av desse prinsippa også kan brukast i handtering av studentar, men når eg tenkjer meg om ser eg at ein godt kan lage eit opplegg der dette iallefall kan brukast til ein viss grad. Her må eg berre tenkje, og gjere meir! </div>
<div>
<br /></div>
<h3>
Så, kva synes de om forelesar-superhelten? </h3>
<div>
Er det noko her de kunne tenkje dykk å ta i bruk? Vil teknologien drepe den tradisjonelle forelesinga? Og kven er heltar for dykk? </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/-4GZFbCqx18?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
</div>
<div>
<br /></div>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-16092625321559567112012-03-21T15:49:00.000+01:002012-03-21T15:49:08.884+01:00SXSW 2012, del I: Det er lurt å vera blid!Så er <a href="http://sxsw.com/" target="_blank">SXSW</a> over for min del for denne gang, og eg skal oppsummere litt i eit par bloggpostar. Det er merkeleg korleis sesjonar som står på egne bein får ny meining når ein ser dei i samanheng med andre sesjonar.<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Sure Billy Corgan</span><br />
<br />
På førehand hadde eg sett fram til <a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_IAP14046" target="_blank">seansen med Brian Solis</a>. Han er det næraste ein kjem ein «Social Media-rockstar» med sitt svarte bakovergreidde hår, open skjorte og boots. Han skulle snakka om den nye boka si; The end of business as usal. Når det nærma seg konferansen viste det seg at seansen skulle vera ein samtale med Billy Corgan frå <a href="http://www.smashingpumpkins.com/" target="_blank">Smashing Pumpkins</a>. Eg synes at det var stas, ettersom eg skal inrømme at eg vart litt bevega av musikken deira på 90-talet. Det er jo ein mann som har vore lenge i bransjen og kan dele litt innsikt. Eller?<br />
<br />
Det viste seg at Billy Corgan var ein bitter gammal mann. Han har slutta å snakke så mykje mellom låtane på konsertar fordi utsagna hans vart tweeta og spreidd via andre sosiale medier, slik at han, heilt uforskyld meinte han, vart framstilt ugunstig. Han snakka om at folk måtte slutte å vera negative i sosiale medier, men heller vera støttande ovanfor artistar. Eg er jo ingen fan av negativitet, men er det noko sosiale medier skal vera er det ærlige og transpararente. Og viss Billy Corgan eller andre opptrer som usympatiske og arrogante er det jo dette som vert vidarformidla. Bedrifter og merkevarer kan ikkje lenger kontrollere ryktet sitt, men må forholde seg åpne, ærlige og respektfulle ovanfor kundene sine. Dette var ei verd som Billy Corgan ikkje ville forholde seg til.<br />
<br />
Det vart hinta litt til at vi skulle få høyre noko om korleis Smashing Pumpkins skulle sleppe ny musikk. Å selge tilgang til det som etterkvart må vera rikholdige arkiv var ein modell som vart presentert, men når det gjaldt framtidige utgjevnader fekk vi eit generelt svar: «Artistar må skape sine eigne verder». Dette er jo ikkje noko nytt musikalt, og noko Smashing Pumpkins er gode på, og at ein må inkludere nye medier i denne verda er vel heller ikkje nokon bombe.<br />
<br />
På veg ut av salen fekk vi høyre «Bullet with butterfly wings» av Smashing Pumpkins, der Billy syng: Despite all my rage I am still just a rat in a cage. Svært aktuelt for sesjonen!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/8-r-V0uK4u0?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Tjukk og blid!</span><br />
<br />
Eg likar <a href="http://www.imdb.com/name/nm0003620/" target="_blank">filmane til Kevin Smith</a>, (enno ein helt frå 90-talet) og gleda meg derfor til sesjonen «<a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_FP990250" target="_blank">The Business of Kevin Smith</a>». Når sant skal seiast var ikkje business-fokuset så sterkt, det var meir ei blanding av stand-up og motivasjonsforedrag. Det visar seg at han i første rekke følger sine visjonar, og deretter er flink til å lytte til sitt publikum, og på den måten etterkvart oppdagar nye forretningsområder. Den første filmen hans <a href="http://www.imdb.com/title/tt0109445/" target="_blank">Clerks</a> kom ut i 94. På dette tidspunktet visste han ikkje kva internett var, men ein fan hadde laga ei fan-side for filmen, og denne fansen fekk etterkvart lage ei offisiell side til filmen. Smith starta allerie på denne tida å kommunisere med sine fans via diskusjonsforumet, og har fortsett dialogen gjennom digitale medier fram til dags dato.<br />
<br />
I dei seinare år har han vore aktiv på sosiale medier, både med podcasten sin <a href="http://smodcast.com/" target="_blank">Smodcast</a> som etterkvart gav god inntening gjennom liveopptreden (og litt <a href="http://www.fleshlight-international.eu/smodcast/?link=587794" target="_blank">spesielle sponsoravtaler</a> (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Not_safe_for_work" target="_blank">NSFW</a>!)) og spesielt på twitter, der han skapte velfortjent (?)<a href="http://gawker.com/5471463/" target="_blank"> storm mot Southwest Airlines</a> som kasta han av eit fly fordi han var for tjukk.<br />
<br />
Enten han lagar film, podcast, twitrar eller opptrer live: Kevin Smith er ein <u>god historieforteljar med noko på hjartet</u>. <a href="http://twitter.com/chrisbros" target="_blank">Christian Brosstad</a> skriv i <a href="http://christianbrosstad.com/min-oppsummering-fra-sxsw-fk-technology-long" target="_blank">denne bloggposten</a> etter SXSW at mediet ikkje er viktig, men det å ha ei god historie er. Det stemmer godt med suksessen til Kevin Smith!<br />
<br />
Filosofien han er personlige relasjoner først, og deretter å la businessen utvikle seg naturleg ut frå det. Hovudbudskapet han kom med som avslutning var at han berre var ein vanleg mann, og at alt han har fått til og kan oppnås av kven som helst. Sympatisk fyr!<br />
<br />
p.s. Videoen under er <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Not_safe_for_work" target="_blank">NSFW</a>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/F5bW8H-kNZs?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Superblid!</span><br />
<br />
<a href="https://plus.google.com/100974258168375166691/about" target="_blank">Daria Musk</a> er ein artist som fram til for eit halvt år sida var totalt ukjend, men som har vokst enormt i omdømme i takt med tenesta <a href="http://plus.google.com/" target="_blank">Google +</a>. Ho var tidleg ute med å bruke «<a href="http://www.wikihow.com/Use-Google%2B-Hangouts" target="_blank">Hangouts</a>», videokonferanser, til å interagere med fansen. Dette har skaffa ho mange fans, mykje merksemd, eit samarbeid med Google, oppdrag som foredragsholdar for det prestisjetunge <a href="http://tedxtalks.ted.com/video/TEDxRainier-Daria-Musk-You-Move" target="_blank">TED Talk</a> m.m. Ho klarar verkeleg å komme opp med gode idear, ein av dei beste (eller galaste) var å<a href="https://plus.google.com/109602109099036550366/posts/U73MB3iVwpQ" target="_blank"> feire nyttår med fansen i alle verdas tidssoner</a> ved inngangen til dette året!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<object class="BLOGGER-youtube-video" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" data-thumbnail-src="http://2.gvt0.com/vi/_U-k27mYRSY/0.jpg" height="266" width="320"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/_U-k27mYRSY&fs=1&source=uds" />
<param name="bgcolor" value="#FFFFFF" />
<embed width="320" height="266" src="http://www.youtube.com/v/_U-k27mYRSY&fs=1&source=uds" type="application/x-shockwave-flash"></embed></object></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Si eiga verd</span><br />
<br />
I sesjonen "<a href="http://schedule.sxsw.com/2012/events/event_IAP992364" target="_blank">Birth of Interactive entertainment: Avatar to Björk</a>" snakka S<a href="http://www.snibbe.com/" target="_blank">cott Snibbe</a> om korleis han laga appen til albumet<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biophilia_(album)" target="_blank"> Biophilia</a> av <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rk" target="_blank">Björk</a>. Eller er det meir rett å seie at appen <u>er</u> albumet? Snibbe viste at inspirasjonen for det visuelle er tatt frå abstrakt animasjon over dei siste hundre åra, noko som i seg sjølv er fascinerande. App-albumet er meir enn animasjonar til musikken, dei to delene er nært integrert og interaktive, slik at lyttaren sjølv har stor innverknad på korleis både musikken og det visuelle utviklar seg. Skikkelig flotte saker, dersom eg hadde vore brukar av Apple-produkt ville eg kjøpt dette albumet tvert!<br />
<h1 style="border-bottom-width: 0px; border-color: initial; border-image: initial; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-style: initial; border-top-width: 0px; color: #2d3234; font-family: Arial, sans-serif; font: inherit; line-height: 1em; margin-bottom: 12px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; padding-right: 0px; padding-top: 0px; vertical-align: baseline;">
<strike style="background-color: white;"><br /></strike></h1>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<object class="BLOGGER-youtube-video" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" data-thumbnail-src="http://2.gvt0.com/vi/dikvJM__zA4/0.jpg" height="266" width="320"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/dikvJM__zA4&fs=1&source=uds" />
<param name="bgcolor" value="#FFFFFF" />
<embed width="320" height="266" src="http://www.youtube.com/v/dikvJM__zA4&fs=1&source=uds" type="application/x-shockwave-flash"></embed></object></div>
<br />
For å oppsummere er nøkkelen til suksess å ha ei <b>god historie</b> å fortelje, skape<b> ei eiga verd </b>(kanskje ein og kan kalle det for ein plattform), og vera <b>open</b> for ny teknologi. Så får vi vente og sjå om Billy Corgan òg kan leve opp til dette.<br />
<br />
Fleire gode norske bloggar om SXSW finn du her: <a href="http://blogg.gambit.no/sxsw-dette-er-det-nye-store-i-sosiale-medier/">Gambit bloggen</a>, <a href="http://blog.creuna.no/?tag=sxsw">Fredrik Johnsen</a>, <a href="http://pr-o.no/nyheter/fremtidsvyer-og-fremtidsbyer">Sindre Holme</a>, <a href="http://erikeskedal.com/2012/03/15/sxsw-et-eldorado-for-geeker-pa-alle-niva-og-alle-bransjer/">Erik Eskedal</a>, <a href="http://blog.makingwaves.no/2012/03/direkte-fra-austin-a-vaere-pa-sxsw/">Marianne Otterdahl-Møller</a> og <a href="http://www.thomasolsson.no/2012/03/united-har-skjont-det-men-har-vi/">Thomas Olsson</a>.<br />
<br />
<br />
<br />
<div>
<br /></div>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-49953009351231371342012-03-02T13:12:00.002+01:002012-03-02T13:23:03.650+01:00Kort om lytting og info-filtrering i Sosiale MedierDenne oversikta er laga i samband med faget <a href="http://web.bi.no/info/kurs2011.nsf/vWebkurslookup/ele+3707" target="_blank">ELE3707</a> som eg underviser ved BI Bergen, men kan og vera til nytte for andre interesserte.<br />
<br />
<b>Twitter:</b><br />
<br />
For dei som er ukjent med Twitter har ei gruppe tidlegare studenter laga <a href="http://socialnerdz.blogspot.com/2011/09/twitter.html" target="_blank">denne oversikta</a>. Etterkvart som ein følgjer mange på Twitter vert det mange statusoppdateringar å halde greie på. Då kan det vera greit å dele inn dei ein følgjer i <a href="http://support.twitter.com/articles/76460-how-to-use-twitter-lists" target="_blank">ulike lister</a>. Dersom nokon sender melding til din twitterbrukar (ved å inkludere @dintwitterbrukar i meldinga) bør du svare, iallefall dersom meldinga er seriøs og spesielt dersom du er eit firma.<br />
<br />
<b><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/RSS" target="_blank">RSS</a>:</b><br />
<br />
Her brukar eg <a href="http://reader.google.com/" target="_blank">Google Reader</a>. Ein abonnerer på bloggar, aviser etc ved å finne <a href="http://www2.macleans.ca/wp-content/uploads/2009/03/rss-icon.jpg" target="_blank">symbolet</a> for RSS, klikke på det og legge straumen til i Google Reader eller ein annan RSS-lesar.<br />
<br />
<b>Tips for Google Reader:</b><br />
<br />
<ul>
<li>Det vert fort mykje informasjon, det kan derfor vera greitt å organisere straumane i <a href="http://support.google.com/reader/bin/answer.py?hl=en&answer=70550" target="_blank">mapper</a>. </li>
<li>Dersom du brukar nettlesaren <a href="https://www.google.com/chrome/" target="_blank">Google Chrome</a> kan du legge til <a href="http://www.postrank.com/" target="_blank">PostRank</a> direkte i Google Reader ved å installere <a href="http://blog.postrank.com/2010/08/postrank-extension-for-google-chrome-reader/" target="_blank">dette tillegget</a> til nettlesaren. PostRank rangerer blogginnlegg på ein skala etter kor mykje sosiale aktivitet blogginnlegget skapar. Eit godt triks for å finne opinionsleiarar.</li>
<li>RSS-feeds kan lagast av så mangt. Klikk på "Browse for stuff", velg deretter arfana "Search". Her kan du til dømes legge inn eit twitter-søk på eit bestemt stikkord, og få resultata presentert direkte i Google Reader. </li>
<li>Det kan og vera ein ide å abonnere på Google-søk. Etter å ha søkt på eit nøkkelord, kan ein i menyen til venstre sortere søkene på Diskusjoner, Blogger, Nyheter, Bilder m.m. Går ein til bunnen av søket, kan ein enten abonnere direkte på RSS av søket (dette gjelder Blogg-søk), eller i nokre tilfelle opprette eit <a href="http://www.google.com/alerts/" target="_blank">Google-Alert</a> for søket. Eit Google-Alert kan ein få levert enten til e-post, eller som ein RSS-feed som ein kan setje inn i Google Reader. På denne måten får ein oppdateringar i Google Reader kvar gong nokon bloggar om, eller diskuterer, søkeordet ditt. </li>
<li>Google Alerts kan også lagast direkte frå <a href="http://google.com/alerts" target="_blank">Google Alerts sida</a>. </li>
</ul>
<div>
Sjå eller <a href="http://blogg.origo.no/-/bulletin/show/647969_filtrering-og-lytting-i-sosiale-mediernoen-tips" target="_blank">denne gode guiden</a> av <a href="https://twitter.com/#!/benteka" target="_blank">Bente Karlsnes</a> om temaet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Hootsuite:</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://www.hootsuite.com/" target="_blank">Hootsuite</a> er eit panel (dashboard) for sosiale medier. Den kan overvåke fleire sosiale medier samstundes, som Twitter, Facebook, Facebook sider, Linkedin, Myspace (!), Wordpress + eit par til, og Google + vil og verte støtta snart. Grunnen til at eg brukar denne er at det er ei rein nett-teneste, det vil seie at eg kan bruke tenesta på alle einingar som har nettlesar. Den har og ein grei app for smart-telefoner, der du kan setje opp varsel for ulike hendingar, t.d. dersom nokon sender deg ei melding, eller nevner eit av søkeorda dine i ein tweet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Du kan i dette panelet overvåke fleire ulike twitterkontoar på ein gong ved hjelp av kolonner og arkfaner, og du kan gje fleire brukarar tilgang på dei samme sosiale nettverka. Det er og mogeleg å lage eigne kolonner for søk på nøkkelord, og sjølvsagt også å skrive og sende oppdateringar til dei ulike Twitter/Facebook etc -kontoane du har sett opp. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ein annan nyttig funksjon som Hootsuite gjer deg tilgang til er statistikkar. Der kan du til dømes finne ut kva slags meldingar som generer mest trafikk til lenkene i meldinga, kor folk oppdagar meldingane, kva land dei kjem frå o.s.b. Dette er nyttig for å kunne finne ut kva slags type meldingar som engasjerer mest! I betalingsversjonen kan ein og få tilgang til <a href="http://www.facebook.com/help/search/?q=insights" target="_blank">Facebook Insights</a> og <a href="http://google.com/analytics" target="_blank">Google Analytics</a>. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/Cz4vbeQQE0Y?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Andre tips eller erfaringar med overvåking av sosiale medier?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
God lytting! </div>
<div>
<br /></div>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-34493094852144853002011-12-31T11:04:00.000+01:002011-12-31T11:04:21.140+01:005 digitale ynskjer for 2012Det er årets siste dag, og internett er fullt av spådomar for neste år og oppsummeringar av dette. Eg snur litt på flisa og presenterer denne lista over kva eg håpar vil skje i 2012.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/r9foZ7KVSng?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
Det digitale er for 2000-talet det elektrisitet var for 1900-talet, derfor vert lydsporet til denne bloggposten delvis basert på eit elektrisk tema. Så, utan meir snikksnakk, her følgjer mine 5 ynskjer for det nye året:<br />
<br />
<b>1. Konsolidering</b><br />
<b><br /></b><br />
<div>
Eg brukar tid både på Twitter, Facebook, Google+ og andre sosiale nettverk. Dei ulike nettverka har sine eigne profiler; mediefolk på Twitter, dei eg gjekk på gymnaset og ungdomsskulen med (+alle!) på Facebook, nerdar og (foto)geeks på Google+. Det hendar eg postar på tvers av alle nettverka, men oftast passar eg det inn til kvart nettverk. Det tar litt tid, og det spørs om folk vil bruke tid på fleire nettverk i lengda. Konsolidering er mogeleg gjennom verkty som t.d. <a href="http://www.hootsuite.com/" target="_blank">Hootsuite</a>, men det støttar ikkje alle nettverka, slik at det ikkje vert heilt optimalt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Eit enno større problem er måling av interaktivitet. Etter at eg har publisert ein bloggpost får eg nokon kommentarar på Facebook, nokre retweets og svar på twitter, kommentarar på bloggen, kommentarar og +1 på Google+, kanksje reblogging. Det er vanskeleg å halde greie på, så meir samling av interaksjon takk! Det skal her nemnast at <a href="http://www.postrank.com/" target="_blank">PostRank</a>, som Google eig, gjer litt av dette, men det er framleis litt mystisk. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>2. Avmystifisering av Sosiale Medier</b></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/kx6FV2qR2TY?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
2011 markerte mitt 15. år som brukar av Sosiale Medier, etter at eg oppretta ein profil på det no nedlagde <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Firefly_(website)" target="_blank">Firefly</a> i 1996. At eg på desse 15 åra har brukt 10 000 timar på sosiale medier er ikkje umogeleg, noko som i teorien gjer meg til ekspert. Gjennom undervisninga av faget <a href="http://web.bi.no/info/kurs2011.nsf/vWebkurslookup/ele+3707" target="_blank">ELE3707 Sosiale Medier</a> på BI har eg kome i kontakt med eit godt fagmiljø knytta til emnet. Likevel, i eit såpass nytt fagfelt er det alltid rom for selgarar av digital <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Snake_oil" target="_blank">slangeolje</a>. Det vert halde mange godt betalte foredrag innan temaet som ikkje nødvendigvis har så mykje hald i seg, fordi folk er usikre på dette nye mediet. Det kan vera at eg kastar litt stein i glasshus her, ettersom eg sjølv både heldt foredrag og har uttalt meg tre gonger det siste året i NRK om sosiale medier, men eg er faktisk meir opptatt av å spreie kunnskap om emnet enn å fore innsida av lommeboka mi. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Bloggen <a href="http://www.kjokkenfesten.no/" target="_blank">Kjøkkenfesten</a> er eit godt eksempel på slik demystifisering, der dei deler erfaringar og tankar rundt mediene (gratis!). I tillegg håper eg og at undervisninga mi iallefall kan hjelpe studentene. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Her kjem eit gratis snøg-kurs for verksemder som enno ikkje er på sosiale medier:</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<ul>
<li>Kundene dine snakkar saman om produktene dine. No gjer dei ein del av det på sosiale medier, difor er det mogeleg å få det med seg. Sørg for at du får med deg det meste av dette.</li>
<li>Svar kundene dine på ein måte som gjer at dei vil fortsette å vera kundar. Bonus: fleire får sett dine gode kundehandsamarar.</li>
<li>Mål interaksjonen, det går an ettersom det er digitalt lagra. </li>
<li>Dersom du har noko meir på hjartet enn "Kjøp meir av produkta våre", kan du starte ein blogg. </li>
<li>Jobb vidare med erfaringar du har gjort deg på punkta over. Hugs å fortsetje å måle!</li>
</ul>
<div>
<b>3. Musikkbransjen omfavnar den digitale tidsalder</b></div>
</div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/to1D0XiZzBU?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
Då eg skreiv hovudsfagsavhandlinga mi ved NHH om digital distribusjon av musikk fekk eg for første gong litt innsikt i ein bransje på veg utfor stupet. Videoen over brukte eg som introduksjon til den munnlege presentasjonen av oppgåva, og sjølv om eg er litt usikker på korleis det verka inn på resultatet står eg ved valet. Oppgåva vart skreve i 2005, og dette er framleis er eit ynskje frå min side sju år seinare! Eg skal prøve med litt klar tale her:</div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Sal av enkeltmusikkverk digitalt er ein øydelagd forretningsmodell. </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: left;">
Litt av inntektene kan sjølvsagt kome den vegen, men det er abonnementtenester folk vil ha no. Det er og betalingsvilje, noko som band som Kaizers Orchestra, <a href="http://grindar.blogspot.com/2009/10/crowdsourcing-iiii-ees-leverer.html" target="_blank">Electric Eel Shock</a> og <a href="http://www.pledgemusic.com/projects/gingerwildheart" target="_blank">Ginger Wildheart</a> har vist ved å la fansen finansiere komande plateinnspelingar. Eg likar <a href="http://music.google.com/" target="_blank">Google Music</a>, der eg no har lasta opp den digitale musikksamlinga mi og kan akessere den via nettlesar på kva som helst eining i heile verda, samt lagre musikk lokalt på einingane. Men kvifor kan eg ikkje kjøpe musikk der? Kvifor kan ikkje den tenesta og strøyme musikk, som Spotify? Litt av forklaringa kan du finne i <a href="http://ht.ly/7Wifw" target="_blank">denne artikkelen</a>. Så eg ynskjer at musikkbransjen gjer det lett for dei av oss som vil betale, og gjer opp å kontrollere dei som ikkje vil betale. Det manglar jo ikkje på nye band for tida? </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>4. Lokasjonstenester finn sin plass</b></div>
<div style="text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/vtPk5IUbdH0?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div style="text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div style="text-align: left;">
Foursquare er ein lokasjonsspel. Gowalla var det, men skifta plutseleg fokus og vart ein reiseguide, før dei vart kjøpt opp av Facebook. Facebook checkins kom og gjekk og kom igjen. Google har ein heil drøss tenester knytta til lokasjon (<a href="http://www.google.com/places/" target="_blank">Places</a>, <a href="http://places.google.com/rate" target="_blank">Hotpot</a> (som eg no ser er slått saman med Places), <a href="http://www.google.com/latitude/" target="_blank">Latitude</a>, innsjekking på Google+) men det er uoversiktleg. Resultatet er at tenester som absolutt har mykje potensiale vert ubrukt fordi folk ikkje har noko insentiv for å bruke dei. Kanskje Google kan konsolidere sine tenester innanfor Google+? Innsjekkingar og vurderingar vil jo gje bedre søkeresultater, som er deira hovudprodukt. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>5. Fri internasjonal mobil dataflyt</b></div>
<div style="text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<object width="320" height="266" class="BLOGGER-youtube-video" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" data-thumbnail-src="http://1.gvt0.com/vi/BYga0A_jCfE/0.jpg"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/BYga0A_jCfE&fs=1&source=uds" />
<param name="bgcolor" value="#FFFFFF" />
<embed width="320" height="266" src="http://www.youtube.com/v/BYga0A_jCfE&fs=1&source=uds" type="application/x-shockwave-flash"></embed></object></div>
<div style="text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div style="text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div style="text-align: left;">
I fjor sumar var eg på ferie i <a href="http://turreturgarmannsgaten2.blogspot.com/2011/05/japan-juli-2010.html" target="_blank">Japan</a>. Hotellet vi hadde booka i Kyota var relativt nytt, og taxisjåføren visste ikkje kor det låg. Ein liten tur på internett via mobilnettet for å finne eit telfonnummer og ein kartposisjon førte til nedlasting av 6 MB data, kostnad: 100 kr pr MB! Kan det verkeleg vera så dyrt å vidarefakturere litt databruk? Det har utvikla seg i løpet av 2011, blant anna har Netcom no fastpris på datatrafikk innan Norden. Eg håpar på bedre avtalar mellom teleoperatørane internasjonalt. Dette vil og kunne slå positivt ut på punkt 4. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Ynskjer du det same som meg for 2012? Har du andre ynskjer? Kommenter gjerne. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Då gjenstår det berre å ynskje dykk alle eit godt nyttår, og takke for det gamle!</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<a href="http://open.spotify.com/user/tarjeiah/playlist/3Hzk9VNufD78mOOiBGuXaP" target="_blank">Spotify-speleliste med lydsporet til bloggposten.</a></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-63344393683705323742011-11-20T20:53:00.001+01:002011-11-29T10:49:50.762+01:00Sosiale Medier i undervisning - ven eller fiende?Fredag 11.11.11 hadde eg eit foredrag for Hordland Fylkeskommune om bruk av sosiale medier i den vidaregåande skulen. Tittelen vart "Sosiale Medier - ven eller fiende?" og det viste seg å vera eit bra utgangspunkt.
Teknologi har ulik verknad på folk. Nokon møter det ukjende med frykt. Nokon let seg begeistre av det uante potensialet som ligg i teknologi.<br />
<br />
Tar ein dette inn i ein læringssituasjon er det to ting å merke seg. Først: frykt er det motsette av tryggleik, og i undervisning er å skape eit trygt læringsmiljø ei av dei viktigaste oppgåvene. Dette gjeldt for elevane, men dei som underviser må og føle seg trygge. Difor vil det som skaper frykt vera vår fiende, og dersom sosiale medier skaper frykt er det då altså fienden. For det andre: teknologi, eller bruken av teknologi, kan og skape entusiasme. Klarar vi etablere eit trygt læringsmiljø, kan vi vidare forbetre læringa ved å skape entusiasme. Entusiastiske elver lærer betre. Derfor kan og sosiale medier vera vår ven, dersom vi kan bruke den til å spreie entusiasme.<br />
<br />
Dette var mitt utgangspunkt, og <a href="https://docs.google.com/presentation/d/1UPZhHqyfJKaWKvI7sb6aQNJ6gXwnPFc7SKw5G1hECmg/edit">presentsjonen</a> ser du under:<br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="true" frameborder="0" height="389" src="https://docs.google.com/presentation/embed?id=1UPZhHqyfJKaWKvI7sb6aQNJ6gXwnPFc7SKw5G1hECmg&start=false&loop=false&delayms=3000" webkitallowfullscreen="true" width="480"></iframe><br />
<br />
Eg starta med mine erfaringar, som er frå bruk av sosial medier i høgare utdanning:<br />
<br />
<b><a href="http://wiki.bi.no/courses/inf3402/index.php/Hovedside">Wiki-prosjekt på BI</a> </b><br />
<br />
Studentane i eit kurs i webutvikling og publisering laga ein wiki for kurset. Ansvarleg for prosjektet er <a href="http://sannes.info/web/">Ragnvald Sannes</a> som har vidarført prosjektet i eit anna fag på BI. Erfaring: nokon lot seg begistre, fleire gjorde stor sett det dei skulle.<br />
<br />
<a href="http://grindar.blogspot.com/search?q=bloggbasert"><b>Bloggbasert læringsnettverk ved HiB</b></a><br />
<br />
Dette er eit prosjekt eg har lagt mykje arbeid i, som eg har presentert på fleire konferanser og som eg anser som ein suksess. Lenka over koblar til eit par tidlegare bloggar der eg har tatt opp dette temaet, og under ser du presentasjonen min frå FIBE-konferansen ved NHH i år.<br />
<br />
<div class="prezi-player">
<style media="screen" type="text/css">
.prezi-player { width: 550px; } .prezi-player-links { text-align: center; }
</style><object classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" height="400" id="prezi_ya2hhx7ruayb" name="prezi_ya2hhx7ruayb" width="550"><param name="movie" value="http://prezi.com/bin/preziloader.swf"/>
<param name="allowfullscreen" value="true"/>
<param name="allowscriptaccess" value="always"/>
<param name="bgcolor" value="#ffffff"/>
<param name="flashvars" value="prezi_id=ya2hhx7ruayb&lock_to_path=0&color=ffffff&autoplay=no&autohide_ctrls=0"/>
<embed id="preziEmbed_ya2hhx7ruayb" name="preziEmbed_ya2hhx7ruayb" src="http://prezi.com/bin/preziloader.swf" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" width="550" height="400" bgcolor="#ffffff" flashvars="prezi_id=ya2hhx7ruayb&lock_to_path=0&color=ffffff&autoplay=no&autohide_ctrls=0"></embed></object><br />
<div class="prezi-player-links">
<a href="http://prezi.com/ya2hhx7ruayb/fibe-2011-bloggbasert-lringsnettverk/" title="
Paralellsesjon Johan Arndt-konferansen 2010
">FIBE 2011: Bloggbasert læringsnettverk</a> on <a href="http://prezi.com/">Prezi</a></div>
</div>
<br />
<b>Blogging i faget <a href="http://web.bi.no/info/kurs2011.nsf/vWebkurslookup/ele+3707">ELE3707 Sosiale Medier</a> ved BI</b> (ansvarleg: <a href="http://ceciliestaude.no/">Cecilie Staude</a>)<br />
<br />
Her har eg og positive erfaringar med at studentane bloggar, forelesar kommenterer, samt at vi brukar ein gruppe på Linkedin for rettleiing. Dette er studentar som sjølvsagt er positive til sosiale medier i utgangspunktet. Dei fleste tilbakemeldingane på praktisk bruk av blog og andre sosiale medier er gjennomgåande positiv.<br />
<br />
Den andre delen av foredraget tok utgangspunkt i ein teori om bruk av sosiale medier for bedrifter. Teorien er frå boka <a href="http://www.forrester.com/groundswell/book.html">Groundswell</a> av Li og Bernoff. I boka gjev dei <a href="http://forrester.typepad.com/groundswell/2007/04/the_five_reason.html">fem grunnar til at bedrifter bør vera aktive i sosiale medier</a>.<br />
<br />
Kort oppsummert:<br />
<br />
<b>Lytte:</b><br />
<br />
Her kan ein lytte innan sitt eige fagfelt, og ein kan lytte til elevane sine. Mange elvevar nyttar seg av twitter, eigen erfaring tilseier at dette er meir utbreidd mellom 17-18åringar enn mine studentar på høgskular som er tidleg i 20åra. Men det er kanskje ikkje så interessant. Bloggar er og utbreidd blandt studentar i vidaregåande. Her kan ein bruke ein RSS-lesar (t.d. Google Reader) til å abonnere på bloggpostane.<br />
<br />
<a href="http://socialnerdz.blogspot.com/2011/09/twitter.html">Kort introduksjon til Twitter av mine studentar i Sosiale Medier ved BI Stavanger. </a><br />
<br />
<a href="http://www.sermo.no/2010/11/18/smart-bruk-av-rss-til-lytting-i-sosiale-medier/">Om bruk av RSS til lytting. </a><br />
<br />
<b>Snakke:</b><br />
<br />
Her kan ein formidle til studentane gjennom å skrive ein fagblogg retta mot studentar, eller ein kan formidle gjennom å bruke videoar på youtube. Spesielt det siste har eg tru på, sjå eksempel under frå <a href="http://www.khanacademy.org/">Khan Academy</a> og <a href="http://pgelisa.wordpress.com/">Elisabeth Engum</a>.<br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/H-de6Tkxej8" width="560"></iframe>
<br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="410" src="http://www.youtube.com/embed/ZqKTeC6bJGA" width="560"></iframe><br />
<br />
<b>Engasjere:</b><br />
<br />
Her kan ein engasjere til debatt på eigen blogg, eller engasjere elevane til sjølv å produsere bloggar eller videopresentasjonar.<br />
<br />
<b>Støtte:</b><br />
<br />
Ein kan støtte elevar ved å svare på kommentarar i eigne blogginnlegg og kommentere elevar sine faglege blogginnlegg. Det er ein stor fordel om ein kan legge til rette for at elevar støttar kvarandre, det gir god læringseffekt både for dei som vert støtta og dei som støttar. Eit eksempel på dette er<a href="http://www.thestudentroom.co.uk/"> The Student Room</a>.<br />
<br />
<b>Omfavne:</b><br />
<br />
I forretningslivet handlar dette om å la kundene ta del i produktutviklinga. Er dette relevant for elevar ved vidaregåande skular? Veit dei best sjølv korleis dei lærer? Eg ser for meg at ein slags digital forslagskasse kan fungere her.<br />
<br />
Min haldning til dette er at ein gjennom sosiale medier kan skape engasjement, interaksjon mellom student og elev og ikkje minst fagleg interaksjon mellom elevar.<br />
<br />
Har du erfaring med, eller tankar om bruk av sosiale medier i undervisning? Del gjerne i kommentarfeltet under!Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0Bergen, Norge60.3912628 5.322054460.1402303 4.6903404 60.6422953 5.9537683999999995tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-16132620803396943192011-08-16T10:47:00.001+02:002011-08-17T08:26:28.675+02:00Google Plus: Potensiale I<div style="background-color: transparent;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Eg diggar Google. Gmail-brukar iallefall sidan 2005, brukar og mykje Google Docs, samt at eg er ein svoren Android-tilhengar. Eg har alltid vore spent på Google sine nye satsingar, sjølv om det av og til er skuffande, slik som </span><a href="http://www.google.com/buzz"><span style="background-color: transparent; color: #000099; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Google Buzz</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> og </span><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Google_Wave"><span style="background-color: transparent; color: #000099; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Google Wave</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">. Men for all del, det er jo gratis tenester, og Google er jo notoriske for å prøve seg fram, dei fleste produkta deira er merka “beta” som betyr at dei enno er i utviklingsfasen. </span></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Det var uansett med stor spenning eg prøvde ut den sosiale plattformen Google lanserte i sumar: Google Plus. Mykje er sagt om plattformen (det er det eg vil kalle den) allereie, og mykje av det på sjølve Google Plus (meta!), og her oppsummerer eg mine tankar.</span></div><div style="background-color: transparent;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"><br />
</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW3JaFzF5rwP3ZxeHwuWG7aKSLbSmEkesyc7ltyIrJ-BornxIfoHezo_pAWXqsKbbJIWlBZBWk6V9uSq7GIbNap5XqXfj3QijP-1ygvlAUkeWrlae2Z4aFqCwdMlES5OmfwtVS/s1600/tarjei%252B.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW3JaFzF5rwP3ZxeHwuWG7aKSLbSmEkesyc7ltyIrJ-BornxIfoHezo_pAWXqsKbbJIWlBZBWk6V9uSq7GIbNap5XqXfj3QijP-1ygvlAUkeWrlae2Z4aFqCwdMlES5OmfwtVS/s640/tarjei%252B.jpg" width="396" /></span></a></div><div style="background-color: transparent;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 15px; white-space: pre-wrap;"><br />
</span><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"><b>Bruken</b></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Oppsettet er enkelt nok, dersom du ikkje har ein </span><a href="http://profiles.google.com/"><span style="background-color: transparent; color: #000099; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: underline; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Google Profil</span></a><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> vert du bedd om å setje det opp (her er forøvrig min profil: <a href="http://profiles.google.com/tarjei">+Tarjei</a>), og dersom du brukar Gmail vert dei du har korrespodanse med foreslåtte koblingar. Eg kallar det ikkje venner, for poenget her at du ikkje må vera venner med dei du vil følge. Google Plus har difor sirklar, eller circles, der du kan plassere ulike personar. Eg har ein sirkel for vener, ein for famile, ein for kjenningar, og ein for folk som eg ikkje kjenner men som har ting å melde som eg gjerne vil følge med på. Dette er til ein viss grad implementert i Facebook som grupper, og på Twitter som lister, men er her mykje lettare i bruk her. </span></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Det som apellerer til meg her er </span><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"><u>kontrollen over </u></span><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"><u>kommunikasjonen</u></span><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">. Via grensesnittet til Google Plus kan eg melde med ein enkeltperson og halde ein konversasjon på “veggen” kun med den personen, eller eg kan poste noko offentleg, som alle, sjølv dei som ikkje følger eller har meg i sirklar kan lese. Desse offentlege meldingane vil no og <a href="http://www.pcworld.com/article/238027/google_posts_will_appear_on_google_social_search_results.html">dukke opp i Google-søk</a>, noko som og gir eit fortrinn i forhold til Facebook sitt lukka system. Mellom privat og offentleg er det utalllige mogelegheiter for kommunikasjon, når eg postar bilete av dattera mi gjer eg det no til sirkelen familie. Sjølv dei som ikkje brukar Google Plus får då lenke til bildene via e-post. Det vert som i kvardagen; noko deler du med familie, noko deler du med kollegaer, noko deler du med gutegjengen. Google Plus gjer dette lettare. </span></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Postane til dei du har i dine sirklar vises i det som kallast “Stream”. Her kan du velge å sjå meldingar eller oppdateringa frå alle sirklane dine, eller kun for ein enkelt sirkel. Vil du ha nyhende og synspunkt frå den store verda kan du få det (oversikt over interessante personar på Google Plus fordelt tematisk finn du <a href="http://gpc.fm/l/all">her</a>), vil du vite kva venene dine driv på med kan du det. Og dersom du har lagt personar frå eit spesielt fagmiljø i ein sirkel, kan du velge å sjå kva som vert diskutert her. Måtene ein kan interagere med andre sine oppdateringar er å kommentere dei, dele dei vidare med dine sirklar eller offentleg, eller å gje dei +1.</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">+1 vert som “likar” på Facebook. Det er ein måte å vise at ein likar posten på. Google har også implementert +1 slik at du nok kan bruke det i søk, dersom du trykker +1 ved sida av eit søkjeresultat eller direkte på ei nettside vil kontaktnettverket ditt kunne sjå at du “godkjenner” denne lenka. Eit smart trekk av Google, for hovudgesjeften deira er søk, og dette vil gjere søkeresultata bedre og meir sosiale. På Google Profilen fins det ei arkfane der du kan sjå kva du, eller andre som har gjort den fana offentleg, har gitt +1 til. Men, det er ikkje heilt konsistent, det er kun nettsider du har gitt +1 som viser der, og ikkje postar på Google Plus du har +1 på.</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"><b>Potensiale:</b></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Google Plus har fleire spanande funksjonar. Eg sparar dei til ein annan bloggpost og tar opp det eg meiner er nytt for funksjonaliteten over. </span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Sjølv likar eg bedre det Google Plus gjer i forhold til Facebook, og på nokon områder twitter. Akkurat no er det mest teknologi-interesserte som har lagt sin elsk på tenesta, og eg ser ikkje for meg at den store mengden migrer frå Facebook - enno. Det er og tydeleg at brukarmassen prøver seg fram med kva dei postar. Men, der eg ser eit potensiale i tillegg til privatbrukarar er bedriftsbrukarar</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Google tilbyr e-post, kalender, samarbeid om dokumenter m.m. via tenesta <a href="http://www.google.com/apps/intl/no/business/index.html">Google Apps</a>. Kort sagt går det ut på at Google tar seg av ei bedrift sitt behov for desse tenestene, slik at dei slepp ha e-post servarar etc som dei må drifte sjølv. Og det er akkurat her eg ser eit potensiale: Bedrifter som brukar Google Apps kan definere lister, som økonomiavdeling, marknadavdeling etc, i tillegg til A-kundar, B-kundar etc. Ein kan då skreddarsy mottarane av meldingar og postar, frå enkelt-tilsette, enkelt-kundar til større og mindre grupper, og halde kommunikasjonen i dialog under posten. Dei i økonomiavdelinga kan sjå på kva dei i marknadavdelinga postar offentleg, og dette vil kunne bedre kommunikasjon og gi eit bedre overblikk over drifta. </span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Google Plus har lagt til ein navigasjon-meny som no er felles for alle Googletenester, og den gir tilgang til å dele oppdateringar, lenker etc direkte frå navigasjonsmenyen. Eg trur at Google etterkvart vil gjere det lettare å samarbeide om t.d. rekneark via denne menyen og ved hjelp av Google Plus. Dette vil kanskje kunne hjelpe med å få oversikt over kven som har redigert og jobba med ulike rekneark, og dermed sikre riktige tal.</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"><b><br />
</b></span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; font-family: inherit; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"><b>Kort oppsummert: </b></span></div><div style="background-color: transparent;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-family: Arial; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;"> </span></div><div style="background-color: transparent;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><span style="background-color: transparent; color: black; font-size: 11pt; font-style: normal; font-variant: normal; text-decoration: none; vertical-align: baseline; white-space: pre-wrap;">Facebook er viktig for bedrifter, men først og framst som ein kommunikasjonskanal mellom ei merkevare og forbrukarane. Til bedriftsintern kommunikasjon er Facebook uegna, og det </span>er ofte tilrådd å ikkje vere vener med kollegaer og overordna på Facebook. Likevel, kommunikasjon via sosiale nettverk har for lenge sida tatt over for kommunikasjon via e-post, og å dele informasjon, og å lese det i ein feed, stream, straum slik som på Twitter eller Facebook kan ein no kanskje sjå på som ein standard for å ta til seg informasjon. Den yngre generasjonen vil nok forvente at og bedriftsintern informasjon vert servert på denne måten. Og dette klarar Google Plus å levere. </span></div><div style="background-color: transparent;"></div><div style="background-color: transparent;"></div><div style="background-color: transparent;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit;">Sjå ellers bloggposten frå Ane om sirklar og vener: <a href="http://anehagen.com/2011/08/16/hvorfor-g-er-stedet-for-meg/">Hvorfor G+ er stedet for meg.</a></span></div>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-80274700087321852422011-06-05T14:48:00.000+02:002011-06-05T14:48:17.203+02:00Sosiale medier og onkel i kroken.<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPaMkhSlImT34cchgZbE89ZRXE4Bh0jcEm5Lgvmi08IznIH9zO7sWlO24s0Q5rgK9bijmhYNcPWsGB3pRZDzfunDUvoJhmbo82ju78F68PRf8hf4N_UEACk3jlfp9sIB8iHQ9g/s1600/4409955247_bc522f9ee4_z.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPaMkhSlImT34cchgZbE89ZRXE4Bh0jcEm5Lgvmi08IznIH9zO7sWlO24s0Q5rgK9bijmhYNcPWsGB3pRZDzfunDUvoJhmbo82ju78F68PRf8hf4N_UEACk3jlfp9sIB8iHQ9g/s400/4409955247_bc522f9ee4_z.jpg" width="266" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: <span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><a href="http://www.flickr.com/photos/tupwanders/">http://www.flickr.com/photos/tupwanders/</a><br />
</span></td></tr>
</tbody></table>Forrige onsdag vart eg invitert til sjølvaste Dagsnytt 18 for å diskutere bruk av twitter med e24-redaktør Per Valebrokk (@valebrokk) og leiaren i FpU, Ove Vanebo (@vanebo). Bakgrunnen for debatten var saka der politisk redaktør Marie Simonsen (@mariesimonsen) <a href="http://www.dagbladet.no/2011/06/01/nyheter/innenriks/frp/dagbladet/erik_schjenken/16750770/">følte seg trua på livet</a> av ei twittermelding sendt av leiaren i FpU Bergen, Christoffer Thomsen (@christthomsen). <a href="http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/266287/">Du kan sjå innslaget her</a>.<br />
<br />
Vanebo meiner at pressen er for hissig med å blåse opp meldingar sendt i sosiale medier, og at dette kan føre til at vi får ein fattigare samfunnsdebatt. Han trekkjer fram saka der Knut Haavik uttalte at <a href="http://www.dagbladet.no/2011/05/22/nyheter/innenriks/knut_haavik/kringkastingsradet/kvinnefotball/16624000/">damefotball er handikappidrett</a>. Men det stiller seg no slik at twitter-meldingar er offentlege, og til og med statusoppdateringar i den meir lukka Facebook-plattformen og er godkjent som kjelder av PFU.<br />
<br />
Pressen kastar seg over uttalingar på twitter, men dette kan endre seg over tid. Det er derfor heile tida viktig å følge med og kjenne mediumet når ein vurderer kva ein bør eller ikkje bør poste. Min analogi i debatten var at twitter er ein stor fest der alle kan snakke saman og kose seg. Men, i hjørnet sit onkelen din og får med seg alt som skjer, og dersom han finn det for godt sladrar han til foreldra dine. Twitter skal vera eit personleg og uformelt medium, men det er ikkje ein heime-åleine fest!<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNDiDUn0P-58FeqaOLWavECJlIAxW_H7-IwdeO7KtzMwEw5goHoyWN1tvoh4XB5uMnAtNY0h5H_vvqb9RpCZgxlu5ronev6EHOwkb42msevpw1TZRweOSC3FfKSZAJWkIvK6kV/s1600/3365095019_d992f8fbe9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="222" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNDiDUn0P-58FeqaOLWavECJlIAxW_H7-IwdeO7KtzMwEw5goHoyWN1tvoh4XB5uMnAtNY0h5H_vvqb9RpCZgxlu5ronev6EHOwkb42msevpw1TZRweOSC3FfKSZAJWkIvK6kV/s400/3365095019_d992f8fbe9.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Illustrasjon: http://www.flickr.com/photos/petesimon/3365095019/</td></tr>
</tbody></table>Når dette er sagt: eg er usikker på om samfunnsdebatten vert fattigare av at hets av dei handikappa og halvhjerta dødsønsker forsvinn. Eg har tidlegare tatt til orde for at <a href="http://grindar.blogspot.com/2011/02/skal-ein-vera-smart-idiot-eller.html">ein skal vera engasjert på twitter</a>, mange vil miste interessa for mediet dersom dette vert berre enno ein plass å sende ut pressemeldingar. Stikkord for dei som skal bruke twitter er: korleis vil du framtså som person, start gjerne ein debatt men tenk på om utspelet ditt gjer bilde av ein seriøs debattant, og tenk litt på korleis dine motstandarar kan tolke og bruke utspelet mot deg.<br />
<br />
Kva er så pressen si rolle? Det vart antyda i debatten at pressen er den kjipe onkelen, men eg ser det slik at pressen har foreldrerolla her. Twittermeldinar som er "på kanten" kan kome direkte til pressen eller via omvegar (onkelen), men det er framleis opp til pressen å velge ut kva det er noko poeng å lage ei sak av. Dette vil og påverke kor friske ein tør vera i sine utsagn i sosiale medier.<br />
<br />
Kva meiner du?Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-43718463257032474012011-05-06T11:03:00.000+02:002011-05-06T11:03:41.582+02:00FRP vs SV vs SM (sosiale medier)Eg gjorde min debut som ekspert på sosiale medier på Vestlandsrevyen i går. Klippet kan du sjå <a href="http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/734638/">her</a>. I samband med dette sette eg meg godt inn i den <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7619885">aktuelle saka</a>, som gjekk ut på at leiaren i Sogn og Fjordane FRP posta følgjande på Twitter:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG7geBxlmagZdL5YWr68Rn2cDTtHzrZduzYFSZFmkpTH5H8NCd6fGRuynvPbuC40i47ufk3EkOGFNyl7jGdjjKav5mt4Cj2PZFlUicrxlrYGGEt_-MVrj7VKaSYwvor05QQglJ/s1600/fwdjuvik.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjG7geBxlmagZdL5YWr68Rn2cDTtHzrZduzYFSZFmkpTH5H8NCd6fGRuynvPbuC40i47ufk3EkOGFNyl7jGdjjKav5mt4Cj2PZFlUicrxlrYGGEt_-MVrj7VKaSYwvor05QQglJ/s400/fwdjuvik.jpg" width="400" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div>Lenka i meldinga går til ei sak der ein russ er mistenkt for valdtekt. Norvall Nøringset (SV) meiner at dette utsagnet er "flåsete, uheldig og useriøst".<br />
<br />
Tida på skjemen gjekk fort, og eg hadde førebudd ein del momenter som ikkje kom med i innslaget som eg no vil dele:<br />
<br />
Er det lurt for ein politikar å uttale seg slik?<br />
<br />
Det eg meiner er kritkkverdig her, er å lenke utsegna med ei pågåande straffesak, der det potensielt er uskuldige involvert. Utsagnet er og folkeleg formulert, og det må ein meine kva ein vil om. Uansett, når ein framstår på Twitter framstår ein både som seg sjølv, ein privatperson, og i større eller mindre grad som representant for arbeidsgivar eller liknande. Alle politikarar framstår i stor grad som representantar for partiet sitt i sosiale medier, og Frp-bakgrunnen på @fwdjuvik sin twitter-profil utelet einkvar tvil om det i dette tilfellet. Det er godt mogeleg at den folkelege formuleringa i dette tilfelle vil treffe partiets velgarar, utan at eg er nokon politisk kommentator. I tillegg <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7621078">uttaler</a> Per Arne Olsen, nestleiaren i Frp, at utsegna er heilt på linje med Frp sin politikk. Så dersom ein ser bort frå koblinga til den konkrete straffesaka følgjer twitter-meldinga det som skal gjerast: representerer både partiets og privatpersonens syn, og snakkar til målgruppa på ein måte eg trur dei set pris på.<br />
<br />
Må politikarar passe seg for det dei seier på Twitter og Facebook?<br />
<br />
Alt som vert posta både på Twitter og Facebook er, iallefall av PFU, rekna som offentleg informasjon. Derfor kan alt som vert lagt ut der verte gjenstand for tolking, vurdering og diskusjon. Sjølv om ein i denne saka har gjort det rett i forhold til si eiga målgruppe, er det to andre målgrupper som og er interessentar: Den eine er konkurrentar, som her er konkurrerande politisk parti, og media. Ein ser her at SV sin representant oppfattar dette som ei sak som er negativ for Frp. Det har vore altfor mange valdtektssaker i det siste, og ideelt sett er det dette debatten burde handle om. Men her har koblinga mot ei spesifikk sak og måten å ordlegge seg på gitt SV sin representant skyts for å framstille Frp negativt, og difor har diskusjonen fått eit anna fokus. Heller enn å avkle Frp som uvitande i forhold til sosiale medier burde han avkle haldninga dei har til valdtekstforbrytarar, dersom det er det han har sterke meiningar mot. Og i motsetning til Nøringset meiner eg at sosiale medier godt kan vera ein arena for å starte diskusjonar og å utveksle meiningar. Eg ville heller sett ei utveksling av fornuftige meiningar via sosiale medier. På denne måten meiner eg at det er Nøringset som her ikkje forstår heilt korleis ein skal bruke desse mediene.<br />
<br />
Når det gjeldt media: dette kunne fort vore ein ikkje-sak. Det er ca 100 "følgjarar" på Djuvik sin profil, og saka er nesten ikkje nemnd av andre på twitter. Unntaket er "<a href="http://twitter.com/#!/MANNmedGREIP/status/66094891045896192">Mann på Greip</a>" og Krf-ordføraren i Gulen, <a href="http://twitter.com/#!/trudebr">Trude Brosvik</a>, som faktisk går inn og tar diskusjonen med Djuvik på Twitter. Men saka gav iallefall NRK ein vinkling til å lage ei sak om politikarar sin bruk av sosiale nettverk. Og diskusjon rundt sosiale nettverk meiner eg er bra. Eg er usikker på kva Djuvik sjølv meiner er utfallet av saka, men den har nok ikkje gjort så altfor stor skade på han som person eller partiet.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMkpRhD7qT2zavgCHPx0BqFTUsmU__Ne9fOHoaIntjC8CENZWQ66PLiIEAOje_G-QeOrZVLxKyL4RtFn5CCkyhHMIoUgigg1rnTkhx-S2X7LwW1kGadrUrFXQE19d-kRCtfFA8/s1600/IMAG0060.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMkpRhD7qT2zavgCHPx0BqFTUsmU__Ne9fOHoaIntjC8CENZWQ66PLiIEAOje_G-QeOrZVLxKyL4RtFn5CCkyhHMIoUgigg1rnTkhx-S2X7LwW1kGadrUrFXQE19d-kRCtfFA8/s640/IMAG0060.jpg" width="380" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Greenroom på NRK Hordaland før opptaket. </td></tr>
</tbody></table>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-47089501907573407262011-04-15T09:44:00.001+02:002011-04-15T09:48:54.874+02:00SXSW 2011, del III: Sosiale Medier + API + data data data!!Etter å ha vore på eit par seminar om sosiale medier, der API'ar stadig dukka opp som tema, og omvendt, vart interessa mi vekka for API. På mange måtar er eit <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Application_programming_interface">API</a> ein inngangsport/inngangsbarriære mellom bedrifter og den utfatteleg store mengda data som vert generert på ulike sosiale medier-plattformar og eg har tru på data! API er litt tungt forklart på t.d. wikipedia, eg kjem seinare inn på kva slags funksjonar eg finn interessante.<br />
<br />
I tillegg til alle seminara på konferansen var det svært mange sosiale arrangement, dei starta som regel rundt 1400. Derfor fann eg ut at seminaret <a href="http://schedule.sxsw.com/events/event_IAP5535">#FAIL: Infamous Social Media PR disasters</a> kunne vera ein god start på dagen (derpå!). Og det var det. Marla Erwin hadde seminaret, og det vart ein lett og lystig gjennomgang av bedrifter som hadde tråkka rett i salaten. Det er lett å le, men hugs på at dette er ny grunn som er vanskeleg å bevege seg på. Resultata av desse fiaskoane var iallefall øydeleggande på firmaene sine rykter.<br />
<br />
Det var mest kjent stoff, <a href="http://shankman.com/be-careful-what-you-post/">FedEx</a> gjekk i samme fella som Sparebank1 gjorde med <a href="http://pengeroglivet.blogs.com/penger_og_livet/2010/12/n%C3%A5r-private-statusoppdateringer-blir-selskapets-tweets.html">"Dø, Oslo Sporveier DØØØØ!"</a>,og det må seiast at Sparebank1 handterte situasjonen bedre. Klesbutikken <a href="http://www.kennethcole.com/home/index.jsp">Kenneth Cole</a> prøvde å vera morasamme med denne tweeten: "Millions are in uproar in #Cairo. Rumor is they heard our new spring collection is now available online at <a href="http://bit.ly/KCairo">http://bit.ly/KCairo</a> -KC”. Til og med med #Cairo-hashtaggen! Det gjekk jo heller<a href="http://www.socializedpr.com/kenneth-cole-egypt-debacle-illustrates-five-rules-of-social-media-crisis-communications/"> ikkje bra</a>. Kevin Smith sin <a href="http://news.cnet.com/8301-13577_3-10454328-36.html?tag=mncol;txt">veldokumenterte krangel</a> med Southwest Airlines kom opp, det samme med <a href="http://www.youtube.com/watch?v=5YGc4zOqozo">Unitied Airline breaks guitar</a> (over 10 millionar visningar!).<br />
<br />
Eit ukjent men interessant eksempel for min del var <a href="http://www.serendipitycat.no/?p=1331">Google-bombinga</a> av Amazon Rank. I 2009 fjerna Amazon bøker med "adult content" frå sine rangeringar, slik at det vart bortimot umogeleg å finne dei via vanlege søk på Amazon. Men det var inkonsekvent, slik at bøker som skildra homoseksuelle forhold (og som ikkje innholdt skildring av homoseksuelle akter) likevel vart sensurerte, medan t.d. Playboy fritt gjekk gjennom. Dette førte til at det vart sett opp ein haug nettsider for å øydelegge søkeresultata for Amazon Rank, og i dag, to år etter, fører fire av dei fem øverste treffa på Googlesøket på Amazon Rank til kritiske artiklar om Amazon i staden for forklaring av tenesta. Amazon har aldri svart skikkeleg på spørsmåla rundt rankinga og konsekvensane er her enno.<br />
<br />
Omgrepet Flog (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Fake_blog">Fake Blog</a>) vart diskutert, det er ikkje å anbefale. Nytt for meg var eksempelet med <a href="http://jezebel.com/#!5379070/pepsi-releases-iphone-app-to-help-men-score-with-women-and-brag-about-it-on-twitter">Pepsi Amp</a>, ein mobil-app som skulle hjelpe unge menn å sjekke opp ulike kvinnetyper. I tillegg gjorde appen det lett å skryte av sine erobringar på facebook og twitter. Resultatet var #pepsifail.<br />
<br />
Målet med sesjonen var sjølvsagt å unngå #fail, og råda for det var: Tenk deg om, vær smidig og vis respekt!<br />
<br />
Neste sesjon var "<a href="http://schedule.sxsw.com/events/event_IAP8163">Chatter Matters: Using Twitter to Predict Sales</a>". Eg er interessert i sosiale medier, men eg er kanskje enno meir interessert i data. Og sosiale medier, dei genererer ufattelege mengder av data. Om ein berre kunne bruke det til noko! Det var det <a href="http://twitter.com/#!/lizwinks">Elizabeth Winkler</a> og co hadde gjort med data frå twitter og IMDB. Dei kunne vise til (klare?) samanhengar mellom antall tweets om ein film før premieren, inntektene på premieredagen, talet og innhaldet i tweets etter premièredagen og kor lenge filmen kom til å gå på kino. Artikkelen <a href="http://online.wsj.com/article/SB10001424052970204731804574391102221959582.html">"Follow the tweets" i WSJ</a> er basert på denne forskinga. Fascinerande greier, eg digga det. I løpet av seansen kom dette med API opp - for å få tak i dei data dei trengte, hadde dei 20 servarar som kontinuerlig henta ut data via twitter sitt API, dette var naudsynt p.g.a. begrensingar twitter har lagt på kor mykje data som kan hentast ut om gongen.<br />
<br />
Det var her eg opna augene litt for dette med API. Dette var og ein viktig del i den neste, og mest tekniske, sesjonen eg deltok på: <a href="http://schedule.sxsw.com/events/event_IAP7396">Hacking RSS: Filtering & Processing Obscene Amounts of Information</a>. Der vart det vist korleis ein kan bruke <a href="http://pipes.yahoo.com/pipes/">Yahoo Pipes</a> for å filtrere informasjon. Foredragshaldaren Dawn Foster har blogga og lagt ut presentasjonen på <a href="http://fastwonderblog.com/2011/03/11/hacking-rss-filtering-processing-obscene-amounts-of-information-at-sxsw/">bloggen sin</a>. Eit forsøk på enkel forklaring rundt dette: Ein kan abonnere på bloggpostar, nyhende etc ved hjelp av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/RSS">RSS</a>, og få vist sakene ein abonnerer på i ein RSS-lesar som t.d. <a href="http://www.google.com/intl/en/googlereader/tour.html">Google Reader</a>. Problemet er at ein fort kan få mange saker i ein slik oversikt, kva bør ein lese? <a href="http://www.postrank.com/">Postrank</a> indekserer bloggpostar etter talet på visningar, kommentarar, lenker etc. Ein kan då bruke data frå PostRank til å sortere dei postane ein har abonnert på, slik at dei mest populære postane kjem øverst. Eit anna eksempel som vart brukt var å lage ein feed der ein kan sjå kor mange som følger dei som postar vidare dine lenker på twitter. Fascinerande, men som sagt, for spesielt interesserte.<br />
<br />
Neste og siste API-tema eg fekk presentert var <a href="http://schedule.sxsw.com/events/event_IAP5656">Beyond Wordclouds: Analyzing Trends with Social Media APIs</a>. Det var bra med folk på denne sesjonen, så det er tydelegvis eit tema som er i vinden! Chris Busse har lagt ut presentasjonen på <a href="http://chrisbusse.com/beyond-wordclouds-analyzing-trends-with-social-media-api/">sin blogg</a> for dei som vil sjekke den ut. Svært interessante greier dette også. Eit av poenga eg tok med meg er at du gjennom API får tilgang til mykje meir informasjon enn ved vanleg tilgang til data, i t.d. Twitter, og ein kan og gi opp flere parameter og få bedre søkjeresultat. Ein annan ting eg tok med meg var at resultatet av eit twittersøk er forma som ein database, og dette er eit språk som Business Intelligence-avdelinga forstår, dei kan opprette felt og putte dette saman inn med andre data som bedrifta genererer. Med andre ord: Tweets+Your CRM = Social CRM! Det vart og presentert ein modell for å måle ROI på sosiale medier: <b>Engage</b> - få ut budskapet, <b>Search and Store</b> - hent ut meldinga med budskapet + anna relevant info frå API'et, <b>Track</b> - spor effekten av budskapet, koble inn webanalyser og interne salgsdata, <b>Profit!</b> koble innsats i sosiale medier saman med salg, finn ut verdien av tiltaka. Eg er ganske sikker på at det høyres mykje lettare ut enn det er å få til i praksis. Til slutt vart eit artig eksempel presentert: 100 000 tweets om kaffi i konferanseperioden. Sjekk ut presentasjonen!<br />
<br />
<b>Mine konklusjonar: </b><br />
<br />
Folk genererer mykje data på sosiale medier, og desse dataene inneheldt potensielt verdfull forretningsinformasjon. Desse dataene er strukturert med tanke på innsamling frå dei som driftar ulike sosiale medier. Datastrukturane kan hentast ut ved hjelp av API, men må strukturerast på nytt for analyse hjå bedriftene, og setjast saman med eksisterande data. Her ligg det stort potensiale, og store utfordringar! Ein av filmane som vart analysert på den eine sesjonen var "The Hangover", og det skulle ein god sorteringsjobb til for å finne ut kva slags tweets som omhandla fenomenet/tilstanden og kva som omhandla filmen.<br />
<br />
Det er vanskeleg å seie kven som eig data, men dei vert uansett samla på servarane til dei som tilbyr sosiale medier, og ettersom dette er potensielt verdifulle data tar dei betalt for tilgang (data is the new oil!). Det fins mange <a href="http://blog.apigee.com/detail/api_business_models_and_monetization">modellar for betaling</a> som eg ikkje skal gå inn på her. Utfordringa for bedriftene er å få oversikt over kva slags data som vert generert, og kva dei kan tenkje seg å bruke.<br />
<br />
Eg trur det vil skje mykje innan dette feltet!Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-20874553292297048522011-03-24T15:33:00.000+01:002011-03-24T15:33:05.888+01:00SXSW 2011, del II: Crowdsourcing.Så er eg vel heime frå Texas og SXSW, og vil dele nokon inntrykk. Etter litt vurdering fann eg ut å dele det opp på eit par bloggpostar, og dele opp tematisk i staden for etter dag.<br />
<br />
Laurdag morgon gjekk eg på panelet <a href="http://schedule.sxsw.com/events/event_IAP000327">Rewarding Creators and Crowdfunding</a>. <a href="http://flattr.com/">Flattr</a> er ein system der ein kan klikke for å støtte forfattaren av ein artikkel, ein som har laga eit musikkstykke e.l. ved å trykke på ein flattr-knapp, på samme måte som "Lik på Facebook"-knappen. Du betalar ein valgfri sum kvar månad, og den vert fordelt på alle "flattr-ar" den månaden. Flattr tar 10%.<br />
<a href="https://www.readability.com/">Readability</a> er ein app som tar vekk alt bilder, reklamer etc på nettsider, og lar deg lese kun teksten. 70% av inntektene, som kjem frå abbonement med valgfri betaling, går til skaparane av innholdet. Dei vil bruke Flattr for at brukarane skal kunne donere enno meir til artiklar dei likar svært godt. <a href="http://www.demotix.com/">Demotix</a> er ein crowdsourca nyheits-teneste, brukarane kan legge inn sine eigne bilder og saker, og Demotix formildar desse vidare til større aviser, nettsider etc, og deler inntekta med rettshavarane. Dei har og lagt til Flattr. <a href="http://www.makerbot.com/">Makerbot</a> lagar 3D-printarar, og <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a> crowdsoursar teikningar til 3D-printen. I utgangspunktet driftar dei den sida for at det skal finnast noko å printe i 3D, men der kan det no og Flattrast.<br />
<br />
Poenget her var nok å vise at dette er noko som funkar, og at Flattr jobbar med å få attraktive partnarar for å spreie produktet sitt. Og det funkar, påstar dei, det er visstnok ein tysk podcast som lever av pengar han får gjennom Flattr. Eg meiner at tanken er god, og det vart sagt at det stor sett ting du sjølv brenn for som passar for flattring, ting du ville ha laga uansett, det kan nok ikkje betale nok for ein vanleg type jobb. Kanskje konsertar? Men, til å vera starta av Pirate Bay-bakmannen Peter Sunde, var dei lite villige til å dele tall og info. Gi oss data! <br />
<br />
I panelet <a href="http://schedule.sxsw.com/events/event_IAP6333">Crowdsourcing: Innovation and/or Exploitation?</a> var målet å setje eit kritisk søkelys på crowdsourcing. Då spesielt den type som t.d. <a href="https://www.mturk.com/mturk/welcome">Amazon Mechanical Turk</a> driv på med; deler store oppgåver i mange små delar, og betalar småbeløp for kvar del av oppgåva som vert utført. Eit eksempel er å <a href="https://www.mturk.com/mturk/preview?groupId=15MSSK1MG0Z55AHBRGOH6JPRUP528F">kategorisera innlosjering</a>, og få betalt ca 5 øre pr kategorisering. Ikkje noko å bli rik av med andre ord, med mindre du er svært kjapp. Men på den andre sida får du folk inn i arbeidslivet som normalt sett ikkje ville deltatt. Eit anna eksempel er at du kan vera sentralbord, og svare på telefonar kun når du har tid.<div><br />
</div><div>Uansett, er dette utnytting eller innovativt? Panelleiar Fred Benenson som driv tenesta <a href="http://www.kickstarter.com/">Kickstarter</a> meiner at det er innovativt og bra, og der får han støtte frå Lucas Biewald som står bak <a href="http://crowdflower.com/">Crowdflower</a>. Det går ikkje an å samanlikne med "sweatshops" eller utnytting av arbeidarar, det heile er basert på frivillighet og operasjonen er og transparent frå oppdragsgivar sin side. Så det er ingen tvang. Oppgåver som crowdsoursast går ikkje berre til ufaglærte, ide-konkurranser for å løyse problem innan t.d. romfart kan og sjåast på som crowdsourcing. </div><div><br />
</div><div><a href="http://www.ladamic.com/">Lada Adamic</a> presenterte resultat av forskning rundt korleis kunnskap vert spreidd i diskusjonsforum, og når ein spør eit forum om noko, kjem svara frå fellesskapet på forumet. Ho har undersøkt ulike typer forum, og funne ut at i fagbaserte forum er det oftast få personar som gjer dei beste svara, men at i interessebaserte forum vert kunnskapen (om vi kan kalle det for det) arbeida fram meir kollektivt. Ved å visualisere interaksjonen i ulike forum, viste ho (og dette er sikkert det folk hugsar frå presentasjonen) at kommunikasjonen i forum rundt fribryting og rundt ekteskap var ganske like, men at forum rundt programmering skiller seg klart frå desse to i struktur. Av dette kom konklusjonen at ekteskap har meir til felles med fribryting enn progammering (<a href="http://www-personal.umich.edu/~ladamic/presentations/2011sxsw.pptx">foilsettet er her</a>).</div><div><br />
</div>Til slutt var det Harvard-professoren <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Zittrain">Jonathan Zittrain</a> som hadde som jobb å skape litt "angst og bekymring" rundt temaet. Han er kjent forfattar og forelesar innan feltet juss og etikk i samband med internett, og har nyleg gitt ut boka "<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Future_Of_The_Internet">The Future of the Internet and How to Stop It</a>". Det viste seg at han i tillegg er ein ekstremt morsom og dyktig forelesar, og som type var han akkurat som <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Jeff_Goldblum">Jeff Goldblum</a> sin rollefigur i Jurassic Park. Han går gjennom ulike tenester, og endar opp med at ein kan <a href="http://spectrum.ieee.org/semiconductors/design/crowdsourcing-the-complexities-of-electronic">crowdsource utviklinga av microchips</a>, og det framstår som spel og ein treng ikkje vite kva det er eingong, det heldt å spele spelet. Då treng ein heller ikkje betale for å få utført oppgåvene. Dette er noko barn kunne gjort, gjerne på ei nettside og løyse desse avanserte oppgåvene. Han kjem etterkvart til poenget sitt: barn kunne gjerne løyst oppgåva over som eit spel, kva slags andre oppgåver kan vi crowdsource på samme måten? Jo, ein kan ha eit bilde av folkemengdene som protesterte mot val-resultatet i Iran, og be barna om å identifisere deltakarane opp mot bilder frå pass, på den måten kan ein identifisere opprørarar og henrette dei! Så i ytterste konsekvens kan crowdsourcing bidra til at barn vert medvirkande til drap!<div><br />
</div><div>For å oppsummere det heile fekk eg mange nye og nyttige perspektiv på temaet, og litt spøk og morro i tillegg. </div><div><br />
</div><div>Litt relevante lenker: </div><div><br />
</div><div><a href="http://www.xprize.org/">Xprize Foundation</a></div><div><a href="http://www.innocentive.com/">Innocentive </a></div><div><a href="http://www.liveops.com/">Liveops</a></div><div><a href="http://www.espgame.org/gwap/">Games With A Purpose</a></div><div><a href="http://www.espgame.org/gwap/"></a><br />
<div><span class="Apple-style-span" style="font-family: sans-serif; font-size: x-small;"><span class="Apple-style-span" style="line-height: 19px;"><br />
</span></span><br />
<br />
<br />
</div></div>Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10216456.post-87289678326965152952011-03-12T15:41:00.000+01:002011-03-12T15:41:06.312+01:00SXSW 2011, del I: Er Google verkeleg ikkje evil?På ein nydeleg, varm og solfylt dag starta SXSW Interactive, Texas geekfest! Før byen vert fylt med håpefulle band og onde bransjefolk får geeks herje nokonlunde fritt. Det betyr stort sett folk som går rundt åleine og glor i smart-telefonane sine, deriblandt meg. Austin Convention Center er stort og fint som andre kongress-senter, med mange sponsorar som tilbyr både straum (ingen fare for at dingsane skal gå tomme heldigvis), gode sofaer og gratis mat og drikke.<br />
<br />
For min del starta konferanseprogrammet opp med "Gamechanging: Turn your app into a cooperative game" med Thor Müller frå <a href="http://getsatisfaction.com/">Get Satisfaction</a>. Han snakka om korleis ein kan engasjere folk gjennom <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cooperative_game">samarbeidsspel-mekanismer</a>. Dette vart og gjennomført i sesjonen gjennom to samarbeidsspel. Det første gjekk ut på at for å kunne overleve ein stor flom på jorda (litt for aktuelt tema) måtte ein sitje til høgre for ein som var fødd på samme dato eller ein dato tidlegare i samme månaden som ein sjølv er fødd. Dette måtte heile salen på rundt 2-300 organisere sjølv i løpet av 5 minutt, og det funka faktisk! Han argumenterte for at ein spel som skal kunne engasjere fleire må basere seg på litt flaks og litt skills, og aller helst at ein kan bruke ulik egenskapar hjå deltakarane for å kunne oppnå spelets mål.<br />
<br />
Det sosiale spelet <a href="http://healthmonth.com/">Health Month</a> vart brukt som eksempel; her kan ein setje seg mål om å leva sunnare, dele måla og om ein har nådd dei eller ikkje. Det vert meir press for å halde måla (som ein sit sjølv) når ein deler dei med andre, dersom ein ikkje når måla sine og står i fare for tape spelet kan vener trå til og dele poenga sine, og reslutata for ein månad vert vist på lagbasis, så dersom ein ikkje når måla sine går det ut over heile gruppa, noko som kan gjere det meir motiverande å nå måla sine (ein ting er å skuffe seg sjølv, men det er verre å skuffe vennene sine!). Det var og eit tips om ei bok eg skal sjekke ut: <a href="http://www.amazon.com/Gamestorming-Playbook-Innovators-Rulebreakers-Changemakers/dp/0596804172">Gamestorming</a>. <br />
<br />
Neste presentasjon var det <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Marissa_Mayer">Marissa Mayer</a> frå Google, som ville fortelje om "lokasjon, lokasjon, lokasjon og mobil" som var den beskjedne skildringa i programmet. Og det var mykje fokus på Google Maps, både talet på brukarar, talet på brukarar på mobil, demo av siste versjon (som var superrask, vektorbasert og som viser bygg i 3D) og søk i kartet etter bedrifter. Lokasjonsbasert ja, <a href="http://www.google.com/hotpot#">Google Hotpot</a> er brukarbaserte vurderingar av plassar, som og har innsjekk, slik at du kan sjå kva evt vener av deg har sagt om plassen tidlegare. Dette er kobla saman med <a href="http://www.google.com/places/">Google Places</a>, som har søk for forbrukarar i tillegg til verktøy for bedriftene. Ingenting av dette er direkte nytt, og det er ganske tydeleg og forståeleg at dei vil konkurrere med tenester som Gowalla og Facebook Places. Google har ikkje heilt fått til dette med det sosiale internet (<a href="http://wave.google.com/about.html">Google Wave</a> og <a href="http://www.google.com/buzz">Google Buzz</a>), men denne tenesta er basert rundt det dei er gode på, som er søk. Så det vert spanande å sjå korleis det går.<br />
<br />
I framtida vil Google faktisk styre livet ditt. Dersom du t.d. skal reise på tur, vil Google koble saman alt dei veit om deg for å kunne foreslå billettar til reisa, køyrerute til flyplassen, aktivitetar på turen etc utan at du treng tenke på det. Kult men og skremmande!<br />
<br />
Etter presentasjonen var det tid for spørsmål. Innimellom amerkanarande som nytta høvet til å skamlaust promotere bøkene, bedriftene og seg sjølv var det eit spørsmål som var interessant: All info som brukarane genererer (som vurdering av bedrifter, søkeresultat etc), vil det kunne vera mogeleg for brukarane å velge å gjere den informasjonen tilgjengelig for alle via t.d. Creative Commons? Eg meiner at ho til dette svarte positivt, sjølv om det er mogeleg at ho svarte på ein litt unnvikande måte. Dersom det stemmer, er Google verkeleg ikkje onde, sjølv om dei i framtida vil styre livet ditt. Dette er spanande! Dersom alle kunne få tilgang til Google sine brukargenererte data ville det opne for mange mogelegheiter.<br />
<br />
Men bruken av data er og eit tankekors. Kredittvurderingsfirma kan visstnok med 98% sikkerhet forutsei ei skilsmisse to år på førehand, basert på bruksmønster på kredittkort.<br />
<br />
Dagens siste seminar var fullt, så då var det berre å nyte Austin og deilig tex-mex resten av kvelden!<br />
<br />
Og eg vert her heile veka, så det kjem nok fleire postar.Tarjei A Heggerneshttp://www.blogger.com/profile/07356756439468362379noreply@blogger.com0