I staden for å sutre, som mange artistar gjer på grunn av folk lastar ned musikk utan å betale (Thomas Dybdahl t.d. må jo ha inspirasjon til drøssevis av sutreplatene sine berre på grunn av dette) lanserer no NIN eit instrumentalalbum i mange ulike format, distribuert i ulike kanalar og med ulik prising. Alt fra gratisversjonen av dei 9 første låtane, som kan lastast ned via thepiratebay, til den ultra-eksklusive versjonen til 300$.
Det er berre å ta av seg hatten. For å oppsummere:
- Alle filene, til og med gratisversjonane, er i høg kvalitet og fri for DRM. Smart. Dersom filene først skal flyte rundt på nettet, kan det like godt vera gode versjonar som let bra.
- Dei brukar blant anna thepiratebay.org, av mange sett på som ein av hovudfiendane til musikkindustrien, til å distribuere platene sine. Smart. Etterspurnaden var større enn servarkapasiteten NIN kunne tilby, så å la dei som lastar ned å dele frå sine maskiner lettar distribusjonen.
- Dei oppmodar brukarane til å dele filene med så mange som mogeleg, og seier at dei utan tvil nok vil finne resten av albumet der og. Men, dei oppmodar dei som likar musikken om å sjekke ut dei offisielle sidene til plata der ein digital versjon kan tingast for 5$ og der fysiske versjonar og kan tingast. Ingen fy-fy, inga kjefting, berre venlege oppmodingar. Smart!
- Alle dei fysiske versjonane av utgjevinga gjer tilgang til alt materialet med ein gong i digitalt i tillegg. Smart. Du kan lytte til musikken medan du ventar på at posten skal halde deira del av avtalen.
- Til og med gratisversjonen innheldt 40-siders booklet. Stilig.
Og på ein måte kan vi kanskje takke gode gamle Johnny Cash for deler av dette? Innspelinga hans av NIN-låta "Hurt" har gjort den låta til ein av dei mest kjente låtane i dette årtusen. Det kan umogleg ha gjort skade for hovudmannen Trent Reznor sin økonomi.
Men det er ingen tvil om at han fortener det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar